Siste nytt:
|
|
Tro det eller ei, noen ganger kan det faktisk bli nok hund.. :P selv for meg! Ingenting drastisk altså, bare kjente at gjørme, vann, blader, sand, stein, pels, mørkt, vått, våte klær, refleks, bånd, godbiter, kalde fingre, valpetenner, trøtt, sliten osvosv av og til blir litt i meste laget.. :P Det går med en del tid på disse barna, og på den mørkeste årstiden er det av og til litt tiltak å komme seg ut. Men, vi har gjort mye artig også! Pippi har gått flere spor, og tegner veldig bra, det er utrolig gøy å jobbe med henne. Peik har gått et knallbra feltsøk, der han jobbet lenge og dypt i feltet. I tillegg har vi gått noen kjempefine turer, og begge hundene har fått trent med ei rype, som Pippi gladelig bar med seg selv om det var første erfaring med vilt. Peik hentet også rype, etter å ha spist hodet på den stakkars fuglen... kremt...! :P Vi har litt roligere tider med lydighetstreninga nå, kjenner det var godt å ta en velfortjent pause :) Vi har også vært på båltur! Bilder fra turen og spor her.
06.11.11: Valpetider Må si at jeg ikke klarer å henge med på alle fronter om dagen, det går litt for lang tid mellom oppdateringene her.. Men vi har nok å henge fingrene i! Skolen har ikke akkurat tatt ferie selv om jeg fikk meg valp, og så prøver jeg å tjene litt til livets opphold også, og jobber en del nattvakter. Det er utrolig mye som skal huskes på når man har fått seg valp. Hun har fått vært i byen og hilst på folk med paraplyer, hos dyrlegen og kost med damen der, godbitsøk med skudd, tur med bål og kakao, hennes første spor, båndtrening, besøk hos slekt og venner, møte katter, hunder, folk...Og mye, mye mer!! Peik har vært så heldig å fått vært med både på jakt og hyttetur, så han har fått sin kvalitetstid uten lillesøster. Det tror jeg han har godt av, men nå gleder jeg meg til å få ham hjem igjen! :) Jeg føler vi har funnet en fin rutine her hjemme med de to firbente, og jeg tror dette skal gå seg fint til. Pippi sine første to spor ble gått i dag. Og hun er utrolig søt! Første gangen var hun så hoppende glad for at jeg kom tilbake fra den store skogen at hun glemte helt at jeg hadde gått noe sted, men etter litt venting og noen steg i riktig retning tøffet hun avgårde og fant pølsebiter i sporet og i enden kongen! Den ble imidlertid fort glemt da det også var kattemat i enden...ekte retriever!! Andre sporet var det tydelig at hun ble mer målbevisst, og sporet fint fram til enden! Herlige lille hunden, nå skal hun få tenke litt på det, så blir det nye spor om et par dager :) Nye bilder fra stranda ligger ute i Fotoalbumet!
26.10.11 Livet går opp og ned, motgang og medgang. Det har jeg aldri vært i tvil om, men den siste uka har vært litt i overkant. Vi tar det negative først. Vi fikk hjem den skjønneste valpen, vel vitende om at det kom til å bli mye jobb framover, og at det nok kom til å bli en litt tøff periode for Peik - det ble den også. Etter ett par dager med valpen i hus der Peik tydelig viste at han ikke syntes noe spesielt om å ha henne nært seg når det var trangt inne i huset, smalt det plutselig. Han taklet ikke at hun hoppet på ham under bordet, og resultatet ble dyrlegebesøk og noen sting på nesen for den lille... Jeg var skuffa, lei meg og frustrert, hvordan skjedde dette? Min rolige og før så stødige hannhund biter etter en valp?! Det ser ut som om Pippi ikke har latt seg merke så mye av dette, hun holder litt avstand til ham, men jeg tørr ikke ha dem sammen inne. Så etter en del tårer, fortvilelse og gode samtaler med venner har vi bestemt oss for å ha dem adskilt her hjemme i huset en periode, og Peik må pent ligge bak grind inn til soverommet/delen av stua han nå får være på. Det skjærer meg i hjertet å ha det sånn i hverdagen, men tror det er det beste. Peik er en utrolig flott fyr som jeg er veldig glad i, men han har vist meg en side ved seg som ikke kan reverseres, og jeg klarer ikke å stole på ham med valper. Utendørs ser det helt fint ut, og de får være sammen, og Pippi er flink å holder seg litt på avstand, og Peik rusler rundt og lar seg ikke affisere så mye av henne. I månedene framover må jeg bare klare å være tålmodig, så skal de få være mer sammen etter hvert, men akkurat nå trenger ikke valpen flere smeller.. Jeg ser at han ikke er komfortabel med henne, og da må vi bare ta hensyn til det å ikke la dem havne i slike situasjoner igjen. Bortsett fra starttrøbbelet så har vi hatt det fint med Pippilotta de første ukene, hun er flink og går på do ute, leker og løper og er tydelig vant til å være ute, og veldig folkekjær. Hun synes ikke det er noe morsomt at vi forlater henne i buret innimellom, da hyles det... Vi går jo bare på gangen eller setter oss i sofaen, men det vet jo ikke hun, og lar oss vite hva hun synes om situasjonen. Så hun har bein i nesa frøkna, men er også en valp som er vâr for våre korrigeringer og ros, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med henne og jobbe med henne! Heldigvis for Peik og mitt "forhold", om vi kan kalle det det, fikk vi oss en opptur også noen dager senere. Vi startet på lydighetskonkurranse her i Trondheim på søndag, og klarte det jeg ikke trodde vi skulle klare, opprykk til Elite!! Vi hadde en fin dag med god oppvarming og fokusert hund i ringen, som aldri falt av lasset og jobbet hele veien inn! Han hadde en del lyd også på denne konkurransen, som dommeren sa at hun trakk meg for i alle øvelsene det var lyd på, og da er jeg ekstra stolt over at karakterene er såpass som de er! Fri ved foten er den vi straffes hardest i, der er det som dommeren sa " det meste av de poengene jeg trekker deg for er lyden", og da er jo foten bra den, bare så synd lyden trekker oss ned. Neseprøven ble en 7er på grunn av at Peik mistet pinnen i det han plukket den, og måtte ta den opp på nytt, ellers var jeg strålende fornøyd med den! Alt i alt et fint program, og det føltes herlig og gå å føle at vi var på lag, og at øvelsene sitter. På avstandskommandoen vet jeg at to av stillingsendringene ikke er bra, vi har rett og slett ikke trent nok på de. Karakterene ble som følger: Felles sitt: 10 Felles dekk: 10 Fri ved foten: 7,5 Sitt under marsj: 9 Innkalling med dekk: 9 Fremmadsending: 8 Apport over hinder: 9,5 Metallapport: 8 Neseprøve: 7 Avstandskontroll: 8 Helhet: 8 Sum: 270,5 poeng og klassevinner!
Elite liksom! Hallo? Jeg som ikke skulle gå lydighet...! Tusen takk til alle gode venner ved ringen, som heiet og støttet oss, denne trengte vi! Gratulerer også til Johanna med opprykk til kl 2 med lille Virpi, og to superraske opprykk fra kl 1 til 3 med Jing - på svært kort tid! Når de også holder på å gå til 1.premie i klasse 3 kan man ikke annet enn å bli imponert, kjempebra jobba Johanna, gratulerer med 3.premie i debuten! Elisabeth med Emil var en hårsbredd fra en ny førstepremie og championat i Elite, og denne gangen var det hverken hund eller eier som satte en stopper for 1.premien... Godt jobba Elisabeth, herlig å se dere i ringen!! Også Lynx fikk vist hva hun kan, og fikk opprykk til klasse 2 på første forsøk, gratulerer så mye! Nå har jeg endelig lagt ut bilder av første ukene med Pippi under Fotoalbum!
15.10.11: Pippi er kommet hjem :) Nå har vi hentet lille prinsessa. Og alt går kjempefint!! Hun er trygg, glad, smågal, full av tenner, lydhør, tøff og utrolig søt! Turen hjem gikk veldig bra, 55 mil gikk unna og vi stoppet bare 4 ganger, og hun sov stort sett i buret sitt resten av tida. Første natta var også utrolig grei, oppe å tissa på nattmorran, sov litt til og ut sammen med Anders før han dro på jobb, og så sove mer ;) Dette liker vi! Dagen i dag har vært rolig, en del ut for å tisse, utforske og leke. Peik synes ikke dette er like gøy, usikker i forhold til når han skal si i fra til henne, og hvor nært han ønsker å ha henne. Men, det kommer seg, og kroppsspråket er mindre stivt i dag enn i går. I dagene framover skal vi bli kjent med hverandre så hun vet hvem som er "sine" mennesker, og så blir det sosialisering i forskjellige former etter hvert, jeg gleder meg! Bilder kommer snart.
29.09.11: Rufsetufsa! Her kommer de første bildene av lille valpis! Helt fantastisk om du spør meg... Hun skal hete Bon Ami som kennelnavn, det betyr "god venn". Hvorfor? Fordi temaet på kullet er franske viner, og siden vi har liten peiling på vin så søkte vi på vinmonopolet.no og fant et fint navn :P Hun skal ikke hete det til vanlig da, det kommer vi tilbake til når alle er blitt enige :)
Solsvingens Bon Ami
Solsvingens Bon Ami
Her er hun lengst til høyre.
Rufsetufsa helt til høyre :) Vi startet lydighet i helga. Det gikk ikke helt som vi håpet på, Peik var litt dempet og daff, og vi fikk aldri det store engasjementet rundt øvelsene. Merket at han var veldig rolig med en gang jeg tok ham ut av bilen. Når i tillegg fellesdekken ble ødelagt av at han etter to sekunder MÅTTE sette seg opp å klø seg på rompa, for så å bli sittende dørgende stille i 3 minutter gjorde sitt til at konkurransen ikke ble slik jeg så det for meg.. :P Han gjorde øvelsene på rutine, og ikke fordi han hadde så fryktelig lyst. Null ble det også på sitt under marsj, som bruker å være 10'eren vår. Han hørte rett og slett ikke etter, og sto isteden for sitt. Null også på metallapporten, der var han frekkis og ville heller snuse enn å hente, så jeg sa NEI! og dermed null. På resten fikk vi stort sett halvdårlige karakterer, det jeg er rimelig fornøyd medtross alt er fri ved foten der han fulgte bra og lyden gjorde at det ble 7 isteden for 9, hopp med apport var super og 9,5. Avstand synes jeg vi ble straffet hardt, jeg var kjempefornøyd med den, og ja: han har litt framdrift på stå/sitt og stå/dekk, men 7'eren var litt sur. Ikke at det hadde noe å si for poengsummen, følelsen på banen var ikke noe å skrive hjem om. Skuffa så klart, men hvis vi finner tilbake til moroa og den rette innstillinga kan det jo bli bra, han kan jo egentlig øvelsene nå, det ser jeg jo.
13.09.11 Lp-start nærmer seg med stormskritt, og hva kan man si? Vi er vel ikke helt klare, men når blir man det? Noen treninger gir meg stor optimisme, andre litt på andre siden av skalaen.. Vi har hatt noen kjempefine økter der jeg følte at neseprøven fungerte veldig fint, men når vi kommer ut og sammen med andre hunder faller vi litt tilbake til samme mønster, nemlig plukke litt på de andre pinnene. Noen ganger er søket kjempefint, andre ganger koker det litt i hodet og han tjafser litt på andre pinner. Andre øvelser har vi hatt det mest moro med, blant annet har metallapporten blitt litt bedre, men det spørs om motivasjonen er like høy på prøve som på trening med synlig belønning... Så vi får se! Mye kan skje på prøven :) Vi har hatt noen kjempefine turer i marka i det siste, på søndag tok vi med oss primus, mat og kaffe og dro ut i skogen og ble der i mange timer. Vi fant oss en plass å slå "leir" i finværet. Herlig å kunne koke kaffe, lage suppe og ligge i lyngen i sola å kose seg, uten å se et menneske på hele dagen!! Bilder fra turen kommer. Lenelusa mi har flyttet til Sverige :( og forrige uke møttes vi for å si hadet og kose oss. Solveig lagde den mest fantastiske middagen, og vi hadde en kjempekoselig kveld. Vi savner deg allerede Lene, håper du koser deg i Sverige! Nå er det bare 4 uker til vi henter oss valp, noe jeg gleder meg veldig til! Litt skrekkblandet fryd såklart, men tror det blir ei herlig tid. Selv om jeg nok hadde ønsket meg at det gikk mot varmere tider og vår når jeg skulle få meg valp.. Vi får gjøre det beste ut av det, og håpe vinteren kommer sent i år. Nå er det bare travelt fram til henting, men da skal jeg ta det mer med ro, garantert!
31.08.11: Lagkamp og andre nyheter! Hva skal man begynne med?! Vi har trent litt lydighet og jakt i det siste, og planen er å starte lp i slutten av september, om ting fungerer. Lagkamp ble det da også tid til, og vi hadde noen fine økter før vi dro nedover til Mjøstollerne. Jeg har vært kjempefornøyd med feltsøket til Peik de siste to gangene vi trente sammen som lag, da har det vært futt og fart og kjempefine søk. Markerings- og dirigeringsarbeidet har også fungert fint, så jeg gledet meg til lagkampen. Skuffelsen ble derfor stor når vi på første dag skulle gå dirigering som 5. lag ut, og et stort antall hunder hadde tisset rett utenfor utsendingspunktet, noe Peik taklet dårlig... Som han har vist før fungerer han dårlig når han må forsere slikt, og denne gangen var ikke noe unntak. Når jeg sendte ham ut løp han 3 meter og bråstoppet, og kom tilbake, i sakte film. Etter å ha jobbet med ham, prøvd å pushe ham over, frustrert og etter hvert ganske sint, måtte jeg bare innse at det ikke kom til å gå, og avbrøt. Etter det var vi ikke spesielt gode venner, og det samme hendte på markeringa. Da ble jeg virkelig skuffa: å SE dummyen bli kasta, og løpe 20 meter og så stoppe... Han hadde virkelig ingen motivasjon, og vi var ikke på lag overhode, og vi fikk ikke inn et eneste poeng. Heldigvis gikk jeg sammen med det mest fantastiske laget, som snakket meg igjennom det og muntret meg opp, og etter en stund var jeg litt blidere. Tusen takk Tone, Geir og Elisabeth for gode ord og en lagspirit du skal lete lenge etter :) Laget vårt hadde ikke helt dagen, og etter øvelsene lå vi sist med glans, men pytt pytt, hvem teller poeng?! Førerkonkurransen var virkelig morsom, der vi fikk bryne oss på forskjellige poster. Jeg hoppet sekkeløp over ei bru, og under den delen av konkurransen var alt var lov, og jammen holdt vi ikke på å havne i bekken både den ene og den andre, blå knær (sorry Tina!) og hofter ble det også :P Men moro var det!! Søndagen opprant med like dårlig vær som resten av helga, men det la ingen demper på stemninga. Hele arrangementet var kjempebra gjennomført av Mjøstollerne, og alt var planlagt til minste detalj. Vi var første lag ut på feltsøket siden vi lå sist. Det fungerte heldigvis kjempebra for min hund: ingen tisseflekker i feltet! Han viste hva han kan gutten min, og jobbet fint ute i feltet og fikk inn 4 dummyer i et knalltungt felt på ei svær myr. Han ga aldri opp og vi var endelig på samme planet, herlig! Etter innsatsen kunne vi bare slappe av å se de andre lagene gå. En kjempefin dag i skogen ble det, tusen takk til alle deltagerne, arrangører og medhjelpere og dommer Heidi Kvan. Vi havnet ikke øverst på pallen denne gangen, men det gjør ingenting, gullanda skal få være ved Mjøsa ett år nå, hos laget Fort Gjort! Gratulerer til Tone, Hilde, Tina og Guro med seieren! Så til de andre nyhetene! Jeg og Anders har bestemt oss for å få oss valp! I oktober kommer det en liten frøken til oss fra Drammen, en jaktgolden fra Kennel Solsvingen!! Vi gleder oss veldig, og tror det blir supert med et nytt medlem i familien, selv om det blir strevsomt.. :P Jeg ønsker meg en arbeidshund, og har denne gangen bestemt meg for ny rase, noe som sikkert overrasker mange. Men vi vil prøve det, og vi har jo ikke sluttet med toller - Peik har mange gode år igjen han! :) Så tida framover blir travel, men morsom, og vi trenger mange snille hundevenner å sosialisere å trene med etter hvert :) Ellers er hverdagen pakka full av møter, skole både dag og kveld, trening av hund osv osv. Jeg skal prøve å gjøre ferdig mest mulig skole før lille valpis kommer, så nå går det i ett til midten av oktober. Men det er verd det! Her er noen bilder fra tyttebærturen vi var på på mandag! :)
Spriingeee!
Hei, det er noe i lyngen!!
??
Det er...noe...
Et lemen!!
Bildet taler vel for seg...
Fineste gutten.
Dagens fangst og middag!
9.08.11: Jakttrening og flott sætertur Vi har vært flink pike og gutt og trent litt jakt de siste dagene, vi skal da på lagkamp i år også! Jeg har hatt ei super dirigeringsøkt med Peik der vi jobbet mot flere områder slik at han måtte bruke nøtta hele veien, samt et punkt med nærsøk. Jeg har ikke testet nærsøkssignalet enda, men det ser ut som han har begynt å fatte at han skal søke på et begrenset område når vi jobber med dette. Vi må nok bruke mye mer tid på det for å få det til å sittte i en konkurransesetting, men det er veldig gøy trening å plukke med! Jeg og Lene har vært på jentetur i helga. Vi var så heldige å få låne ei sæter ikke langt fra Leksvika på andre sida av fjorden, og for ett sted! Idyllsk rett ovenfor et vann med muligheter for turer eller trening på myr, beiteland eller skog - valg på øverste hylle. Vi storkoste oss, piker, vin og sang Lene - takk for turen! :D Vi trente en del på sætra, og jeg fikk jobbet med markeringsevnen til Peik, og her er det blandet kapasitet vil jeg si... Enkeltmarkeringer er han rimelig stødig på nå, er veldig god på å vite hvilken retning han skal i, men det er litt verre med dybden, noe som jo er naturlig. Dobbeltmarkeringer fikk han kjørt seg på i helga, og det er her han blingser veldig ofte... Noen ganger virker det som han bare glemmer at det ble kastet to dummyer, og løper tilbake til stedet han henter den første dummyen... Andre ganger spikrer han dem lett! Rare hunden min... noen markør av ypperste kvalitet blir han nok aldri, det ligger liksom ikke helt for ham.. :P En annen ting vi la merke til under treninga er at han på markeringene har en tendens til å gjøre som han skal gjøre på dirigering: løper ut til området markeringa falt, for SÅ å slå på nesen å begynne å lete. Dette resulterer ofte i at han løper rett over dummyen og misser den på grunn av at han ikke har på nesa når han løper! Hmm, litt ergelig, han er jo flink på retninga, men gjør det vanskelig for seg selv og må ofte søke tilbake igjen, fordi han har en tendens til å søke litt dypt (noe jeg synes er bra i utgangspunktet!). I tillegg har vi hatt en del dirigeringsarbeid, der jeg synes han jobber fint og er faktisk litt dirigerbar. Vi jobbet spesielt med videre ut-signalet, det er vel det vi får mest bruk for. I går gikk vi et spor mest for gøy, det er lenge siden sist, vi har faktisk ikke gått spor siden vi konkurrerte bruks i mai! Peik jobbet godt til å ha hatt treningstørke, men gikk med litt høy nese en periode midt i sporet og misset der en pinne. Men alt i alt, fin trøkk og ganske spornøye, men stadig forbedringspotensiale. Men gøy var det for oss begge, fint å kunne variere treninga. Lydigheta har vi også funnet frem så smått og trent litt avstand og slikt småplukk på stua. Nå er føler jeg meg klar til trening igjen etter en god sommerferie, og er inspirert og motivert til å begynne på igjen, herlig!
1.08.11: Livet er hardt Etter ei uke med triste nyheter kontinuerlig på tv og radio føler jeg meg helt sliten. Det er helt forferdelig å lese historiene til ungdommene og utrolig rørende å se hvordan Norge har reagert og taklet krisen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger tårene har runnet denne uka, men like mange ganger av stolthet og glede som tristhet. I tillegg til det som har skjedd i Oslo og Utøya har vi også fått triste nyheter her hjemme i hundemiljøet. Lille Vixen har gått bort, bare 2 år gammel. Helt ufattelig å miste en ung hund, frisk og rask, på den måten. Jeg vet ikke hva som ble den endelige årsaken, men det var snakk om vepsestikk i svelget. Utrolig urettferdig og fælt, jeg føler med Elisabeth og TJ! Rart å tenke på at vi dagen før hun gikk bort var å trente jakt sammen på Verdalen, og hadde ei kjempeøkt. Vi trente felt og markeringer, og koste oss veldig. Tusen takk til Geir, Tone og Elisabeth for en kjempefin dag i skogen - det er slik vi skal huske Vixen, full fart i skogen på jakt etter dummyer til mor!! Jeg er superfornøyd med økta med jakttrening for Peik sin del. Vi la ut to felt mens hundene så på. Feltene grenset mot hverandre på startlinja, slik at vi kunne snu oss å sende bakover om hundene ble for heite eller ønsket å ha flere som jobbet samtidig uten å la seg distrahere av det. Peik fungerte kjempefint, løp raskt og dypt ut i feltet og fant raskt en dummy - nesa var tydelig på selv om farta var høyere enn tidligere. Jeg tror det hjalp at flere hunder sto på linja og ble sendt delvis samtidig som han, han var virkelig gira på å få jobbe. Når vi snudde oss for å sende i det andre feltet var han stadig like sikker i sin sak og løp like fort ut i dette - og det hadde han ikke sett like tydelig bli lagt ut som det første. Etter 4 vellykkede sendinger fant jeg det var best å stoppe mens leken var god og han enda var topp motivert. Herlig å se hvor flott han jobbet sammen med de andre, akkurat i den intensiteten jeg ønsker! :) Etter feltet kastet vi enkle og doble markeringer til hverandre, først enkle langt nede i en glenne, forbi kratt og busker, så nedfallet og kasteren var skjult. Også her jobbet han kjempefint, selv om dybden på markeringen var vanskelig siden avstanden var lang og de landet skjult. Til slutt fikk han prøve seg på dobbelmarkering, som var kortere enn de enkle. Det resulterte i at på den første dummyen jobbet han for dypt, men fant dummyen etter hvert etter ei innkalling fra meg. Selv om det da hadde gått ganske lang tid siden kastet gikk hadde han ingen problemer med å huske på den andre dummyen, og hentet den perfekt :D Fornøyd matte!! Peik har også vært hjemme i Bindaln uten meg, han fikk seg en bondegårdsferie mens jeg hadde jobbhelg. Slik ser gutten ut etter ei slik helg:
Utslitt!
Nyvåkna :)
Søtest! Han var rett og slett utslitt etter helga, og sov i ett døgn før han følte for å gjøre noe igjen. Litt uvant, men ganske deilig egentlig, i hvert fall etter at jeg hadde jobbet hele helga. I går var jeg, Anders og Peik på årets første sopptur, og kom hjem med et fint lass kantarell. Dagen før var jeg og Lene og dogsa på bringebærtur, uten å finne noe særlig, men koselig var det uansett! I dag tok vi ei lydighetsøkt på plena, og Peik begynner å bli stødig på øvelsene nå, ruta fungerte kjempefint, og avstand likeså, bortsett fra de to stillingsendringene vi ikke er ferdige med å lære inn da... :P Verken jeg eller hunden var noe særlig ivrig på trening i dag, og Peik var uvanlig rolig, uten lyd og lava som sprutet ut av ørene :P Vet ikke helt hvorfor, han var solid i utførelsen allikevel, det bare manglet siste 10 % på fart og iver i dag. Jaja, orker ikke henge meg opp i det, kanskje jeg smittet ham med slapphet, jeg har gått litt i sovekoma, hehe. Må legge til et bilde som Anders tok da Peik sto å spiste en dag, herlige hunden min:
"Får man ikke ha maten for seg selv en gang?!"
20.07.11: Hvor blir tida av? Så plutselig at jeg ikke hadde vært inne her på ei stund, og oppdateringene har det blitt smått med. Kort oppsummert så har vi ikke trent så mye de siste ukene, og etter en impulsiv lp-start den 2.juli og utstilling har det vært rolige dager for vår del. Jeg så nylig noen skrive på nettet: "When you do nothing with the dog, it learns", noe jeg satser hardt på denne sommeren :P Modning er tingen, så får vi håpe Peik sier i fra når han er ferdigmodnet og har lyst til å jobbe igjen :P Lp-starten var ikke planlagt, men siden jeg sitter i komiteen for Nidaros fant jeg ut to dager før at jeg kunne slenge meg med. Jeg jobbet nattevakter den helga, og jeg ble en erfaring rikere: Ikke starte uten å ha planlagt det, og IKKE etter ei nattevakt... Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg som jeg burde, og lot meg påvirke av miljøet rundt ringen, som var veldig krevende, men agility rett ved, folk som lufta hundene sine i ringen vår (hva med å følge med litt!?) og mye støy og andre hunder tett ved oppvarminga. Jeg vet at jeg ikke skal bry meg, men denne gangen ble vi påvirket, og jeg så at Peik ikke likte seg i situasjonen. Jeg måtte dra han igjennom hver øvelse, som han utførte livløst og fordi han måtte, og det ble ingen god dag i ringen i det hele tatt. Karakterene gjenspeiler det, og jeg var temmelig frustrert når jeg var ferdig, men sånn er det, og vi jobbet oss til en 3.premie med null på ruta og neseprøven, så noe hadde jo måttet vært ok... Jaja, bedre lykke senere, da skal vi ta revansje! Etter lp kjørte jeg i full fart ned til Dronning Mauds, der retrieverklubbens utstilling ble holdt. Der var de selvfølgelig forsinket i ringen, og siden jeg skulle på nattvakt igjen og ikke hadde sovet et sekund overlot jeg Peik til Elisabeth og Marie og dro hjem for å sove. Når jeg våknet fikk jeg gode nyheter om at Marie hadde stilt Peik, han hadde vist seg flott og fått ck og blitt 3.bhk. Tusen takk til Marie som ville stille gutten, jeg er evig takknemlig :) En begivenhetsrik dag altså, med mange erfaringer i kofferten. Jeg og Peik har vært i Volda å kost oss, lagt ett feltsøk og hatt en lp-økt, ellers turer og ferie. Vi sliter litt med motivasjonen på felt, der farta blir dårlig og han er ikke ivrig på å gå dypt å søke nytt terreng. Jeg har kjørt på med mye forsterkning, og da søker han fint, så vi får se hvordan utviklingen blir. Vi skal jo på Lagkamp i slutten av august, så vi må vel trene litt jakt også.. :P Etter en sving innom Trondheim der vi arrangerte andre kveld av Nidaroscupen - kjempefin kveld med trivelige deltagere og dommer - dro vi hjem til Bindalen. Der ble det bading, turer, sol og grilling, og ikke en eneste trening :P Jeg har hjulpet til med oppussing av et gammelt hus, og Peik har fått gjøre som han vil, så får vi se om han er modnet når vi nå skal plukke fram treningsutstyret igjen snart. Nå er det bare jobb fram til skolen begynner, og da har jeg god tid til å trene også!
27.06.11: Ferie! Vi har herved gått inn feriemodus en stund, både jeg og hunden :) Vi har vært hjemme på ferie en uke, og hatt treningsfri. Peik har gått løs ei hel uke, badet masse, lekt med nabohunden, gått lange turer, sovet på verandaen, jaget katten, snust i alle kriker og kroker og stort sett hatt det supert! Jeg har vært i bryllup og jobbet i siloslåtten hjemme, noe som er stor stas for bypingler som meg :D Nå er vi imidlertid tilbake i byen, og kommet i gang med trening igjen, og skal starte på nattevaktsjobben denne uka. Vi har hatt to fine treninger der vi har jobbet med forskjellige momenter i både fri ved fot, hopp med apport, innkalling med dekk og ruta. Etter konkurransen på Røros har jeg forsøkt å plukke øvelsene fra hverandre igjen og se på de enkelte delene. Fri ved fot inneholder mange bra delmomenter, men han er så ivrig og høy at det blir en del lyd, noe jeg prøver å finne alternative metoder for å jobbe med det. Ekstern belønning ser ut som kan fungere på forflytningene, så jeg skal jobbe videre med det og se hvor vi ender opp. Vi har masse å ta tak i, men det er gøy at en god del ting begynner å sitte forholdsvis bra, og vi kan bare fortsette å generalisere.
13.06.11: Oppsummering, kl. III debut på Røros og nye bilder Jeg må visst begynne å oppsummere måneden som har gått... Alt for lenge siden jeg har skrevet noen ord, men det har gått fort i det siste med flytting, eksamen, trening, kurs, møter og hyttetur :) Vi har vært på en kjempefin langhelg på Oppdal sammen med Solveig og Jøte, med lange turer på fjellet og hyttekos på kveldene. Tusen takk for en kjempefin tur, det vil vi gjerne gjøre igjen! Flyttingen har ikke vært like gøy (jeg hater å flytte), men nå er vi kommet ganske i orden og det begynner å se greit ut. Peik syntes heldigvis det var helt supert å være i sitt nye hjem, og koser seg på verandaen :) Trent har vi også rukket, men starten i kl. III kom veldig fort på oss, og vi var nok ikke helt klare. Gøy var det uansett, og jeg fikk med meg mange gode erfaringer og er faktisk positivt overrasket over mye, og så har vi selvfølgelig en del treningstips.. :P Jeg kan jo ta det som var bra først: Fellesøvelsene var det ingenting å si på, han var rolig og fokusert og ble belønnet med full pott på begge. Vi hadde startnummer HELT til sist, og måtte vente til nærmere 3 før vi fikk gå, så jeg var litt redd han begynte å bli sliten, så jeg varmet nok litt for lite opp. Det resulterte i en supermotivert Peik idet vi gikk inn til fri ved fot, og foten er jeg ikke fornøyd med. Han var alt for gira og pep en hel del, og vi ble trukket for det, resten var som dommeren sa " slett ikke værst", men hva hjelper vel det når han hyler som en gris... Jeg klarte heldigvis å være fokusert selv og ta en øvelse om gangen, og ikke la øvelsen før påvirke den neste. Sitt under marsj var knallbra, og første 10'er var innkassert. Innkallinga var også super, og jeg vet ikke helt hva han trakk 1,5 poeng for, litt treg siste metrene inn til meg kanskje. Ruta er jeg mest fornøyd med, rett ut, smakk ned i dekk og rett så tilbake til meg, eneste han rota litt med var inn på fot til slutt, og dermed en 9'er!! Hopp over hinder med apport må vi ha service på, der nølte han både inn og ut, kanskje ventet han på bekreftelse fra meg. Dessverre har jeg en hund som er utrolig "frøyn" som vi kaller det i Bindalen, han synes tisseflekker er fryktelig ekkel å gå lydighet på, så både metallapporten og neseprøven ble ødelagt av det... Jeg skal ikke skylde på det, og det er bare vi som må trene! Det var en hund i klassen før oss som tissa akkurat der, og når jeg sendte han ut stoppet han opp og kom tilbake mot meg, som om han sa " jeg KAN bare ikke gå over der..." Frustrerende å nulle på de to altså, når jeg vet at metallen burde han fått ok på, og når jeg gikk fram å viste ham neseprøvene tok han rett og kom hjem med den. Sånn er det, bedre å nulle på sånne ting enn at øvelsene ikke sitter! Avstand gjorde meg blid igjen, der fikk vi 8 på en øvelse jeg visste han ikke var ferdig i, men vi må takke litt for momentene dommeren gav oss, vi fikk kun de enkleste stillingsforandringene, og de utførte han ganske så bra! Alt i alt er jeg kjempefornøyd med slik jeg følte vi gjennomførte, Peik var veldig gira og jeg belønna nesten ikke mellom øvelsene, måtte bare si sitt og være rolig, noe jeg ikke har vært vant til før! Kjempegøy å gå selv om han var alt for gira i starten, og nullene glemmer vi og fikser det neste gang, det er jo faktisk helt mulig å få en god poengsum :) Karakterene ligger under Meritter. Tusen takk til Lene som ble med meg og var psykisk støtte, neste gang er det din tur også Lene! En veldig koselig dag ved ringen med mange kjente fjes, det føltes nesten som hjemme :) Jeg har også lagt ut bilder fra brukskonkurransen den 22.mai. Takk til Tine som tok fine bilder av oss på lydighetsdelen!
22.05.11: D-spor! For noen uker siden bestemte jeg meg for å gå bruks D-spor på Nidaros brukshundklubb sitt stevne denne helga. Slik som sporprestasjonene til Peik har vært hadde jeg ingen skyhøye forventinger, men jeg mente at hvis vi hadde en god dag i sporet burde opprykk være mulig. I uka som har gått har vi fått til noen fine treninger både med lp og spor, blant annet en kjempeøkt på Dragvoll på torsdag, takk Solveig og Elisabeth! I går sto vi veeeldig tidlig opp for å møte i skogen for å legge å gå spor. Jeg trakk et sent startnummer, og vi måtte derfor vente lenge før det ble vår tur. Først klokka 12 la jeg sporet mitt, og da ble jeg plutselig litt shaky.. Dette har jeg aldri konkurrert i, så det var godt å ha en trygg og supertrivelig dommer som Torgeir Rui! Så skulle vi gå sporet omsider. Jeg gjorde som jeg bruker å gjøre, og satte Peik på sporet. Hva er det første han gjør? Går to meter spor og blir stående å snuse på en busk i sikkert 10 sekunder før han fortsetter! KRISE - tenkte jeg, men så tøffet vi avgårde, om enn litt vinglete i starten. Så kom andre krise :P Han var litt unøye i sporet mot den første pinnen, og gikk derfor til venstre for den og av sporet. Jeg tenkte "fillern, der røk første pinnen", og holdt han litt igjen fordi han var av sporet med nesa opp. Så ringet han inn sporet igjen og gikk seg rett på pinnen!! Jeg var veldig redd for at dommeren trodde jeg hadde holdt ham igjen for å få ham til å plukke pinnen, men kunne ikke gjøre noe fra eller til og satte ham på sporet igjen og vi fortsatte. Fra det punktet og ut var sporet en drøm, supre vinkler, stødig og tydelig i sporet, plukket pinne nummer 2 og avsluttet med nesa ned og fint trøkk helt inn til siste pinnen, som han pent leverte i hånd! OM jeg var stolt?! Gjett om :D Dommerens tilbakemelding var at han gikk seg bedre og bedre, og det han trakk litt på var den første strekka. Den første pinnen hadde han heldigvis sett at jeg ikke holdt ham igjen på, så den fikk vi godkjent, takk og pris! Dermed kunne vi kjøre ned til lydighetsdelen med 8,5 i sporet og alt å vinne! Vel nede på Dragvoll ventet de på oss, så jeg måtte bare varme opp hunden i 2 minutter og gå rett i ringen. Ellinor dømte oss, så det var jo nesten som hjemme :) Jeg er veldig fornøyd også med lydighetsdelen, jeg klarte å være supertydelig med hunden og gjøre jobben min, og han fulgte ganske bra med. Lineføringa, dekk under marsj og innkallinga var fine, apporteringa syntes han var litt kul og måtte hive litt på apporten - den var så stor! Hopp over hinder måtte jeg ha dommeltkommando på tilbakehoppet, og han ville ikke sette seg der jeg ville - der var det ekkelt tydeligvis, men vi kom oss igjennom. Etter enda mer venting ble det budføring, som Peik syntes var noe tull... :P Jeg så det på ham allerede før vi stilte opp at han ikke husket på hva han skulle gjøre, og sendinga ble deretter... Ingen poeng der altså, og jeg ble litt svett igjen, kom vi til å få nok poeng? Fellesdekken avgjorde det hele, og den er jeg strålende fornøyd med. Ingenting å utsette, han lå bom stille i 3 minutter, og ble belønnet med full pott! Hipp hurra, opprykk og 240,5 poeng! Stolt og litt overrasket er jeg, men veldig glad! Og ganske trøtte var vi, både to- og firbente, etter en lang dag med konkurranse.
Poengene: Spor: 8,5 Budføring: 0 Lineføring: 8,5 Forran i line: Hoppet vi over, så 0 Dekk under marsj: 8,5 Innkalling: 9 Apporten: 8 Hopp over hinder: 7,5 Fellesdekk: 10 Sum: 240,5
I dag har jeg vært ringsekretær på Nidaros sitt lydighetsstevne, noe jeg heller aldri har gjort før. Jeg lærte masse, og hadde en veldig hyggelig dommer som hjalp meg å holde styr på alt. :) En koselig dag sammen med hundegale! Peik syntes nok ikke dagen var like morsom, bunnet fast til et tre hele dagen stakkar. Men han fikk bade seg litt sammen med Solveig og Jøte - tusen takk til dere for hundepasserhjelp! Nå er vi slitne etter ei travel helg, så da blir det fint for meg med ei uke i eksamensmodus... Vi skal nok trene og gå fine turer allikevel!
13.05.11: Bilder Nå er det lagt ut bilder av litt av hvert fra påskeferien, ta en kikk i fotoalbumet.
02.05.11: Utstilling Vi har endelig kommet tilbake fra en lang og herlig ferie, vi rakk til og med å dra en tur til Bindalen før hverdagen kom, OG hilse på mitt nyankomne tantebarn! :) Hjemme har vi gått litt spor og frisket opp budføringa, og den husket jammen Peik, det ble jeg positivt overrasket over. Null problem å ta hele øvelsen på strak arm! Sporene har en stigende kurve, og jeg har derfor bestemt meg for at vi prøver oss på D-spor i bruks 21.mai, det blir gøy. Vi har også vært på utstilling i helga som var, der Peik fikk en flott kritikk og ble 3.beste hannhund. Det var kjempegøy å følge Tarik og Virpi fra sidelinja, da de gjorde rent bord, fikk hvert sitt cert og ble henholdsvis BIM og BIR! Som om ikke det var nok stakk Virpi av med hele kaka og ble BIS, i en alder av 9 måneder! Vi tar av oss hatten og gratulerer - det er ikke hver dag at tolleren blir BIS! Jeg har oppdatert utstillingsresultatene til Peik, også resultatet fra utstillinga i Orkanger i høst. Hjemmesida er under oppussing, og nå ser du den forhåpentligvis i ny drakt, håper det faller i smak, TAKK Anders! Bilder fra påska kommer etter hvert :)
20.04.11: Påskeferie Så kom den etterlengtede påskeferien, og vi nyter late dager i Volda. Fra en ganske travel periode på skole og jobb, til veldig rolige dager her hos familien til Anders. Både jeg og hunden blir skjemt bort! Vi har gått lange turer, sovet lenge, fått god mat og kost oss. Vi gikk årets første spor her om dagen, og det var morsomt å se hva disse hundene husker. I det jeg fant fram sporlina og selen begynte Peik å spore, og hadde full kontroll på hva som skulle skje. Han gikk sporet greit, litt nølende og vinglende noen steder, og ett parti med høy nese. Ellers var det mye bra, og han plukket pinnene han slo på, fant to av tre, den siste misset han pga at sporet gikk over et svært hull og han gikk rundt isteden for å hoppe. Ikke helt i sporkjernen der nei... I dag gikk vi nye spor, et kort motivasjonsspor og et lengre med pinner. Han var mye mer fokuser og trygg i dag, mer trøkk i lina og mer målbevisst i sporet, og plukket alle tre pinnene. Håper dette forsetter! Vi har trent litt lydighet, og siste økta ute på fotballbanen var kjempebra. Ruta fungerte flott uten at han trakk mot kjeglene, og detaljen med innkalling mens jeg går fra ham ser det ut til at han har forstått nå. Metallapporten var ikke så ille den heller, etter å ha blitt holdt igjen av Anders og fått løpe etter meg med mettallapporten galopperte han inn til meg med den på eget initiativ også :) Vi kjørte også hel øvelse på neseprøven, og nå tar han riktig pinne hver gang, men uten en bekreftelse fra meg har han en tendens til å ta rett, legge den ned, snuse over alle og så ta rett pinne med tilbake. Veldig vanlig denne feilen virker det som. Vi kjørte øvelsen et par ganger, og siste gangen tok han rett og kom direkte hjem, så da ble det julekveld! Morsomt at det virker som en del av småtingene jeg har jobbet med begynner å betale seg, han støter ikke lenger på foten min på innkalling for eksempel, det trodde jeg ikke skulle gå ann.. :P Jeg tok fram startpistolen i dag, det er lenge siden sist. Han reiste seg fra sitt på første skuddet, og ble litt gira med en del pip, men etterpå lå han og satt rolig mens jeg ruslet rundt og løsnet skudd. Skal fortsette med dette en stund, og så skal vi etter hvert la andre skyte også. Etter jaktkurset er vi inspirert, og en sen kveld trente vi litt feltsøk og nærsøk. Han overrasket meg på feltet, søkte lenge og dypt uten å gi opp å spørre etter hjelp. Han hadde riktignok sett at jeg la ut dummyer, men det var fint å se allikevel. Nærsøk er i innløringsfasen, enda setter jeg ham igjen, gjemmer en liten dummy el.l. og går et stykke unna og gir søkkommando. Siste gangen forsøkte jeg med bare fløytesignal og håndtegn, og han startet søket da også. Morsomme øvelser å jobbe med, vi har alt for mye å ta fatt på! :D
10.04.11: Jaktkurs Vi har vært på nytt jaktkurs på Fosen med Sanna Hallgren som instruktør. Som alltid har helga vært inspirerende og lærerik, og vi har fått gode utfordringer til både to og firbeinte. Kurset på Austrått har blitt en tradisjon, og et sikkert vårtegn :) Vi kom fram utpå kvelden på fredag til dekket bord og de samme trivelige fjesene som før. Lørdagen ble brukt til en del repetisjon av håndtarget, gripe/levereøvelser, jaktfot mot skåler, klokka med dummyer i 4 retninger, dirigeringssignal - ut og forlenget ut, stopp- og nærsøksignal. Det var fint å få oppfrisket kunnskapen litt, og komme inn i jakttreningen igjen. Vi jobbet på flere målområder der vi la ut dummyene sammen med hunden og dirigerte dem dit på varierende avstand. Disse områdene skulle vi bruke neste dag. Vi rakk også å prøve oss litt på vilt, og Peik syntes faktisk at due i tynnstrømpe var helt ok å hente til meg! Duen uten noe på derimot var litt ekkel, og skulle helst ristes... Vilt er altså fortsatt ingen høydare for Peik sin del, men det er jeg jo fullstendig klar over:) Søndag var mer utfordrende for hundene våre, der vi dro ut avstander og hadde flere oppgaver de skulle forholde seg til på en gang. Først hadde vi markeringer og minnesmarkeringer, der jeg er kjempefornøyd med Peik. Han fikk en markering først, der vi skulle vente lenge før vi sende og la dem holde fokus utover mot området lenge. Her var han helt fokusert og var limt til markeringspunktet, uten en lyd. På selve jobben søkte han litt for dypt, og ringet inn dummyen, i sitt sedvanlige tankefulle tempo :P Minnesmarkeringen etterpå fungerte like bra, han slapp området fint og fokuserte om på dirigeringen bak oss, og fokuserte på markeringen igjen etterpå. Helt stille og førbar hund - herlig! Det eneste vi må jobbe mer med er å "spikre" markeringene, hvor faller den og hvor stort leter vi. Etter lunsj fikk vi virkelig prøvd oss, der vi hadde fire området samtidig, en lang dirigering på ca 80 meter mot et område med to nedgravde undulatdummyer som vi skulle blåse nærsøk på, to dirigeringer på vanlig dummy, ca 60 meter, og en minnesmarkering på ca 100 meter i en annen retning. Først skulle hunden se markeringen, deretter vende om og sende på nærsøksdirigeringen, der han slet litt med å finne de nedgravde undulatene, og vi måtte sende på nytt, han fant den til slutt! Så tok vi begge dirigeringene, fine rette linjer, og så skulle vi ta fram minnesmarkeringen. Her så jeg at han ikke husket den, og vi gikk litt nærmere før han kom på den, og løp rett ut tok hentet. Jeg er kjempefornøyd med innsatsen, linjene på dirigeringene er rette og fine når han vet hva han skal gjøre, han er forholdsvis stille hele veien, fokuserer om på nye områder og følger foten fint. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg førte ham rolig og tydelig, og at vi har hatt stor framgang siden første gang vi var på kurs. Herlig dag, til og med været var på vår side og viste seg fra en mer vårlig og vindstille side, i motsetning til dagen før :) På slutten av dagen var nok både hunder og eiere slitne, men alle gjorde en flott innsats! For vår del blir det fokus på dirigeringer framover, lange og rette linjer, og forlenget ut-signal, som ofte trengs i dirigeringsarbeidet. Vi skal også lære inn nærsøk ordentlig, og videreutvikle stoppsignalet. I tillegg blir det å spikre markeringer en jobb for Peik, og etter hvert også selvstendig feltsøksarbeid. Tusen takk til alle som var med på kurs, og til Elisabeth D. O. og Solveig for trivelig selskap på hytta. Peik deler gjerne pute med deg igjen Elisabeth!! :P Nå klør det i kroppen etter både jakttrening, spor og lydighet - oh herlige vår!! :)
27.03.11: Dagene flyr Dagene flyr virkelig, og plutselig har det gått alt for lang tid mellom oppdateringene igjen. Vi var på tollertreff på søndag for en uke siden, sammen med hyggelige hunder og eiere. Vi hadde fokus på hverdagslydighet, og fikk gjort øvelser med spesielt de unge hundene. Det var vått og gjørmete på Rotvoll uten at det la noen demper på stemninga. Takk til alle som kom på treff! Ellers så er vi i lydighetsmodus om dagen, og trener en god del. Morsomt å se fremgang, selv om det er mye å jobbe med enda med klasse 3 øvelsene. Neseprøven er fortsatt under lupen, og det går litt fram og litt tilbake. Vi må jobbe mer med å ikke smake på andre pinner, og når han finner sin må han avslutte søket og komme rett hjem, han har litt lyst til å fortsette å sjekke ut alle før han bestemmer seg. Jeg hadde håpet at våren skulle komme nå så vi fikk jobbet mer med hinder og metallapport utendørs, for det trenger vi nå, men så kom jo vinteren igjen... Det ble skitur i stedenfor! Fint det altså, men nå er jeg litt klar for vår og barmark... Jeg og Solveig drømte om det og planla jakttrening i går, og trosset 20 cm nysnø for å få gjennomført! Kjempegøy å få komme i gang med jakttreninga igjen, vi la dirigering i 3 retninger, ganske lange. Det ble tråkket opp spor når vi la ut dummyer, så hundene hadde ganske greie retningslinjer, og jammen ble dirigeringene snorrette og fine! De hadde ikke glemt gamle kunster, og hentet dummyer og kom inn i full fart - eller - så fort det lar seg gjøre å løpe i masse nysnø... Vi varierte med å sende dem til samme punktene fra nye retninger, og det ble litt vanskeligere uten opptråkket "sti", men de løste det fint. Til slutt kjørte vi to markeringer til begge, der den ene sto på fjæra med sin hund på fot og kastet, og den andre sto langt inne på marka og sende på ganske lang markering. Begge hundene var supre, og løste oppgavene bra. Jeg er kjempefornøyd med Peik, han markerte bedre enn noen gang, og spikret begge kastene. Herlig! Artig for både hunder og eiere å variere treninga litt, nå mangler det bare barmark og spor :)
09.03.11: Bilder! Jøss her var det lenge siden det var noen som hadde tid til å oppdatere... Det er ikke på grunn av at vi ikke har gjort noe at jeg ikke har skrevet noe, heller tvert i mot. Vi har både trent, vært på hyttetur, hjemme i Bindaln og gjort masse skolearbeid. Gjett hva som har vært best?! Ikke skolearbeidet i hvert fall :P Vi har endelig vært på jentetur igjen, denne gangen ikke så langt fra Singsås. Vi pakket bilen til Lene STAPPfull og dro av gårde på fredag, med 4 jenter og 5 hunder med. Vi var så heldige å få lånt scooterskyss opp til hytta for bagasjen og den gravide, mens vi gikk på ski opp. Det ble en flott tur på ca 7 km i slak motbakke. Oppe på fjellet var det ruskevær, så både fredag og lørdag ble det mye fyring, spising, drikking og prating! Vi kom oss på skitur allikevel både lørdag og søndag, og på søndag hadde været snudd og vi fikk en kjempefin tur i store mengder nysnø. Nedover lia hørtes vi godt tror jeg - med all fliringa og hylinga :) Tusen takk til Lene, Katrine og Solveig for en fantastisk tur! Jeg storkoser meg alltid i deres selskap, og denne helga var intet unntak. Jeg gleder meg allerede til neste tur! Vi har også vært hjemme i Bindalen på helgetur. Det er alltid like godt å komme hjem å få god mat og ha rolige dager. Jeg og Peik trente fremmadsending og fri ved fot på åkeren en av dagene, og var så heldige å få Lars til å ta bilder av oss. Takk Lars! I forhold til trening så har vi gjort en god del småting her hjemme, samt fått kjørt de litt plasskrevende øvelsene ute. Fremmadsendinga begynner å forme seg, jeg noterte meg bak øret på sist tollerkurs at jeg må trene på å kalle ham inn mens jeg går i fra ham. Vi hadde demonstrasjon av øvelsen, og jeg er fornøyd med øvelsen, men måtte ha dobbeltkommando på innkallinga. Han ble usikker og reiste seg på første kommando, men måtte ha en til for å være sikker. Ellers har vi hatt hopp over hinder med apport som fungerer fint, men når jeg utfordrer ham og setter ham på sida slik at han må huske å hoppe over tilbake også blir det vanskelig for ham, så det må jeg fortsette å trene på. Neseprøven er gøy om dagen, vi har hatt framgang og han har nå begynt å forstå hva det dreier seg om :) Masse trening igjen, men morsomt å se at polletten kanskje har falt på plass. Det som står igjen som det største kapittelet er avstand... Her har vi veldig uferdige momenter enda, og føler det går sakte framover, for å si det forsiktig. Vi driver å terper på det, men med en hund som er i stand til å trampe 17 ganger på et halvt sekund er det vanskelig :P Bilder fra treninga:
18.02.11: Oppvask På vinterkurset på tirsdag hadde jeg en... hva skal man kalle det: en interessant opplevelse? Den var både forferdelig og positiv på samme tid.. På kurset hadde vi fri ved fot som tema, og da det ble vår tur skulle vi teste for å se hvordan statusen på øvelsen var. Det som skjedde var at vi gikk den verste fri ved fot på evigheter, Peik styra og tulla, pep, nyste og skulle klø seg om hverandre, og var ikke som jeg vil ha ham i det hele tatt. Øvelsen ble rotete, jeg ble sint og hunden ble verre og verre.. HELDIGVIS fins Ellinor her i denne verden!! Hun syntes hunden bare tulla med meg, alt han fant på var bare kødd! Jeg fikk tydelig beskjed om å MENE det jeg sa, og bli "høy og mørk", som Ellinor kaller det. Og etter en del skikkelige korrigeringer på alt tullet han drev med - korrigeringer som virkelig kom fra magen, fungerte han fantastisk mye bedre, ble stille og fokusert og gikk som ei kule!! Jeg som i utgangspunktet var fryktelig skuffa og irritert, ble overrasket, glad, stum... Tenk at å virkelig mene det man sier, og gjøre verden svar/hvit fungerer så utrolig bra! Vi fikk avsluttet knallbra, men en skikkelig drakamp med leken som belønning til slutt. Så nå har jeg forhåpentligvis funnet løsningen, og som Ellinor sa: "Nå VET vi hva han er god for, så nå er det ingen unnskyldninger som er gode nok! Opplevelsen var blandet, jeg var utrolig sint og lei meg i starten, men jeg er så glad for at han viste sin jævlige side på kurs, så vi fikk hjelp og tips på veien. Vi går helt klart på kurs hos de som kan finne løsningen på mine problemer, tusen takk til Total hund for hjelpa!! :) Vi gikk også igjennom hopp over hinder med moment, og jeg fikk en gjennomkjøring på hopp med treapport. Det fungerte ganske bra, vi må jobbe med tilbakehoppet, men både opptak og farta ut var ganske fin. Lenge siden vi har jobbet med hinderøvelser, faktisk ikke siden sommeren, så det var ok å friske opp litt. Vi har trent en del hjemme også, både på riktig bevegelsesmønster på innsitten, litt avstandskommando og raskere opptak på metallapporten. I dag var vi ute på åkrene og gikk tur, og da trente vi litt fri ved fot. Med samme metode som på kurset, noen korrigeringer helt i starten, fikk vi en kjempefin fri ved fot der jeg belønnet riktig posisjon. En helt annen hund å jobbe med, jeg håper virkelig at dette fungerer for evig :D Ellers er det skiføre og fint vintervær, vi har vært på en skitur, og håper vi får til flere framover. Peik er blitt flinkere til å dra når vi er på ski, noe jeg synes er helt ok :)
09.02.11: Tida går fryktelig fort om dagen. Jeg innser med gru at det er år og dag siden jeg tok bilder og la ut, og oppdateringer kommer heller sjelden. Skole, jobb, trening og turer blir prioritert, og jammen er det gøy å trene om dagen! Jeg har gått til innkjøp av nye leker til Peik, og det ser ut til å fungere bedre og bedre. Han leker mer intenst nå enn før, og blir ikke så fort lei. Før kunne han leke for så plutselig melde seg ut og finne på noe annet, og da er ikke leke en god nok belønning for ham. Nå derimot, er han skikkelig ivrig på leken, og kjemper for å få den, det liker vi! Både nesebor og øyne var store og runde på vinterkurs sist, når vi trente på momentet dekk i innkallinga. Han ville gjerne drepe den anda vi hadde til leke, og jobbet hele veien for å få den, og da ble også intensiteten i momentet bedre. Kjempefin treningskveld med mye moro å latter, en herlig gjeng å trene sammen med! På hjemmebane innendørs trener vi neseprøve, avstandskommando og holde gjenstander, mens utendørs har vi sett på innsitt uten at han bremser farta i foten min, ruta og fri ved fot. Vi har mye å trene på, og jeg må skjerpe meg å ikke ha for mange ting å jobbe med på en gang. Jeg har blitt kjempeflink ( synes jeg selv i hvert fall) til å skrive treningsdagbok etter hver gang jeg trener, samt å legge en plan for treninga før jeg går ut å gjør noe. Jeg merker at det blir mye bedre av det, og målene mine kommer mye tydeligere fram. Jeg er spent på hvor fort momentene begynner å sitte, og jeg kan sette det sammen til hele øvelser og etter hvert program. Klasse 3 er et mye lengre program enn det vi har gått før, og det krever mye av hunden mht konsentrasjon og viljen til å jobbe. Vi har alltid hatt problem med lyd, og spesielt når han blir gira/utålmodig, så jeg er nødt til å trene mye på å holde fokus over lang tid, være samlet og i rett intensitet hele veien. Vanskelig?! Ja. Umulig? Vi får se. Jeg vil starte klasse 3 i løpet av året, så da får vi se hvor langt vi kommer med treninga framover :)
22.01-11: Treningsiver og kurs Endelig er Peik friskmeldt, jeg har våket opp av julekoma (:P) og vi er kommet i gang med trening igjen. Vi har vært på en kurskveld med Total Hund der vi hadde sitt under marsj og avstandskommando som tema. Jeg ble litt overrasket over at sitt'en er såpass fin som moment, og det eneste vi skal jobbe med er bakovertenking her, som i mange andre momenter, slik at vi unngår framdrift. Etter hvert skal vi også jobbe opp tempoet litt, så han setter seg litt fortere. Ellinor hadde mange gode tips til oss i forhold til momenter under marsj, hun fokuserte på at vi går for langt fra dem og belønner for sent, slik at vi får en dragning etter oss når vi forlater dem. Vi skal heller tenke på å avslutte ved hunden, og vise at vi ikke forsvinner. Lure lure Ellinor! På avstandskommando testet vi ut litt fra dekk til stå, og der var det som jeg trodde, fin start på momentet, men så et steg framdrift mot meg. Her skal jeg få inn bevegelsesmønsteret nært først, og jobbe med ro i momentet, også etter at han har fått belønning. Dekk/stå og stå/sitt blir vår hjemmelekse framover, for å få ham god på disse momentene først, og så bygge på etter hvert. Her hjemme har vi jobbet med neseprøven og litt avstandskommando. Neseprøven har vi heldigvis hatt litt framgang, fra at han hopper inn i pinnehaugen og snapper med seg så mange pinner som mulig, til faktisk å begynne å diskriminere littegranne... Jeg har jobbet med forskjellige gjenstander og kun en pinne, og dette har han skjønt. Han søker fint over og plukker pinnen hver gang. Når jeg så la til en ekstra pinne uten lukt, har det variert fra å plukke feil pinne å komme inn til meg med, til å plukke opp feil pinne, men søke videre til han finner rett og komme hjem med den, til og faktisk søke over og ikke plukke feil pinne, men lete til han finner den riktige! Vi har hatt litt vekslende grad av hell her, i dag prøvde jeg i mitt overmot to pinner pluss dem med lukt, og da plukket han opp feil og hadde den i munnet til han fant rett. Jeg må passe på å ikke gjøre for mange repetisjoner, men heller legge opp til at han lykkes. Vi må nok jobbe oss sakte framover, og jeg må klare å ikke gå for fort fram... :P Framover har vi masse å jobbe med, fri ved foten ønsker jeg å ta tak i for å få en bedre posisjon og fortsette å jobbe med forventningspunkter, vi skal jobbe ruta, avstand, neseprøve og sitt under marsj. Masse gøy, men jammen tar det tid! Stort grattis har vi glemt å sende til Jing og Johanna som tok sitt siste cert i Sverige her om dagen, og nå kan titulere seg med både norsk og svensk utstillingschampion!! Gratulerer! Grattis også til Elisabeth med Lynx og Emil, som har kvalifisert den lille gaupa til Nordisk viltspormesterskap, og Emil som beste toller i retrievercupen! Jeg er stolt av treningskompisene mine, og har stor tro på at 2011 vil gi enda bedre resultater!
10.01.11: God nytt år! 2011 er her dere! Vi har hatt ei fin jul, selv om den med tanke på hundeaktiviteter ble litt amputert. Peik har gått med sokk på foten sin hele jula pga en irritasjon/sår ved ei tredepute, så skiturene har jeg måttet tatt delvis alene- utrolig kjedelig! Vi har kost oss hjemme med god mat og rolige dager, men returnerte til Trondheim for nyttårsfeiring. Da Peik var alene på nyttårskvelden klarte han å få av sokken å slikke såret større. Dermed ble det dyrlegebesøk og lampeskjerm på gutten, og det har vart fram til nå. Han var utrolig fornærmet på kragen i starten, men har vent seg til det nå, og er straks bra igjen. Vi har vært på lydighetskurs med Totalhund denne helga, og morsommere og mer inspirerende kurs skal du lete lenge etter! Vi fikk tilbringe søndagen sammen med herlige tollerfolk som er engasjert og dyktige, og Ellinor som har råd og verktøy for alle anledninger. Vi jobbet med fremmadsending, og der jeg ble positivt overrasket over at det fungerte så bra som det gjorde. Forståelsen for kommandoordet er blitt større, og vi skal bare fortsette slik vi har gjort fram til nå, med små justeringer. Apporten av forskjellige gjenstander har vi puslet litt med i jula, Peik har holdt alle mulige rare gjenstander jeg kunne finne hjemme, og det ser ut som det har fungert fint. På søndagens trening holdt å bar han neseprøvepinnen fint, uten noe særlig kjafsing. Ellinor viste meg en fin måte å få ham til å gripe og holde resolutt, uten å bytte grep, og det fungerte kjempebra. Prøvde det hjemme idag også, og det var veldig effektivt. Takk Ellinor! På søndag fikk vi introdusert neseprøven for Peik, og her ser det ut som jeg får en jobb med å få ham til å velge vår pinne. Han ville gjerne hente alle pinnene til meg, uten å tenke på å gjøre et valg... Her må jeg nok legge ned litt arbeid, bruke forskjellige gjenstander og ta meg god tid. Men vi skal få det til, og det er morsomt å begynne med slike øvelser! Nå er vi virkelig motivert for videre trening, kjempefint å komme i gang. Når foten til Peik er blitt 100% bra blir det full fres, både i skisporet og på lydighetsbanen :)
19.12.10: JUL! Juleferie!! Etter et par hektiske uker er vi ferdig med flytting og eksamen, og nå jula kan bare komme. Vi har endelig startet opp med vinterkurs med Totalhund igjen, og første samling var forrige helg. Litt hardt å komme i gang igjen, som Wenche sa på evalueringa: "det var litt godtvondt!!" Helt enig med deg Wenche, vi følte oss litt rustne og rare etter en lengre pause, men det er godt å ta opp tråden igjen. Vi har fått mange gode tips til videre jobbing, både på fri ved fot, avstandskommando og apportene. På avstandskommandoen skal jeg gjøre han 100 % trygg på dekk/sitt, sitt/dekk, uansett hvor jeg måtte befinne meg i rommet, og så skal vi jobbe med dekk/stå. Det var interessant å få Ellinors tanker om dette, jeg har tenkt at vi må begynne med det vanskeligste og bruke lang tid på det, hun mente at vi skulle begynne i andre enden, og bli supergode på det letteste først. Spennende med flere innfallsvinkler til ting! Det absolutt viktigste vil være å skape rett stemning i hunden, rett intensitet til oppgaven. Han skal være rolig og behersket under denne type jobbing, i motsetning til på fri ved fot, der skal jeg ha ham opp i intensitet! Vi gikk fvf på fredag, og forsket litt på intensitetsnivå og hvor forventningspunktet skal være. Rett etter vending er et fint punkt å skape forventing, samt innsitt. Jeg og Peik må finne det nivået i hunden som gir en "jakt" på belønning, og da helst i forhold til en leke, ikke mat. Jeg er kjempefornøyd med at Peik ville leke på et nytt sted med flere hunder rundt! Vi brukte den rosa håndballen som han liker (jada, vet det - veldig maskulint!) og han ville gjerne leke og var skikkelig med, selv om andre hunder bjeffet når jeg kastet ballen! Før hadde han nok sluppet ballen og blitt distrahert, men det skjedde ikke nå, og det føler jeg er stor framgang fra tidligere :) På apporten så er konklusjonen at alt Peik er trygg på er han god på, så jeg må lære ham å bli trygg på å holde å bære alle typer ting, så metallapporten en dag er lett! Vi skal jobbe mye hold og plukk opp mye av mange forskjellige gjenstander i jula, det blir fin kjøkkengolvtrening for oss. Neseprøvepinnen skal også holdes - ikke tygges!! Vi har mange ting å ta tak i, men jeg gleder meg og håper på framgang i vinter. Kjempehyggelig å starte opp på kurs å møte alle sammen igjen, alltid stas å trene med tollergjengen, gode tilbakemeldinger og trivelig prat :)
30.11.10: Litt fiksing på hjemmesida Jeg har forandret litt på linken "om oss". Det er kaldt i Trøndelag om dagen, så det har blitt lite trening. Vi har gått fine turer i marka, og så har vi kost oss inne foran ovnen.. :) 17 kalde minusgrader er i meste laget!
22.11.10: Tida går så fort at jeg blir helt ør :) Det er blitt vinter, og det er eksamenstid. Jeg og Peik har vært en runde på ski, gått fine turer og trent veldig lite... En utstilling har vi fått med oss, den årlige begivenheten på Orkanger. Førstestart i championklassen var gøy, og Peik fikk ck og en fin kritikk, og endte opp som 2 bhk, slått bare av favvisEmil, som ble BIR! Gratulerer Elisabeth! Vixen, Peik sin halvsøster tok tispecertet og ble BIM, stor klem til Elisabeth D. O.! Jeg stilte ikke mindre enn tre hunder på utstillinga, både Lotta og Sita fikk være med å vise seg fram. Koselig var det også at Lene ville bli med å holde meg med selskap, takk for en fin dag Lene! Gratulerer også til trøndertollerne som var i Wången i helga og stjal hele showet, med BIR og BIM begge dager! Emil, Lynx, Ricci, Zenta, Jing og Virpi kan dette med å forsvare Trøndelags ære :) Det ble ikke noe av brukskonkurransen vi skulle være med på. Ikke så rart kanskje, sporkonkurranse i midten av november er et sjansespill.. Vinteren kom fort og brått, men har festet grepet og det er knallvær! Jeg synes det er herlig at november måned kan være som dette, årets første skitur i midten av november er supert :) Vinterkurs med Total Hund starter opp i midten av desember, og jeg gleder meg! Vi er så heldige å få trene innendørs, og jeg håper at årets kurs gir like mye inspirasjon og lærdom som fjorårets! Vi har begynt med klasse 3 momenter, men er ganske langt unna på det meste egentlig, og det merkes når det har gått noen måneder uten trening. Trening er ferskvare! Framover mot jul blir det nok mest eksamenslesing og flytting for min del, og rolig på hundefronten. Gleder meg til 14.desember - da er det juleferie!
30.10.10: Ting skjer En stund siden jeg har skrevet noe her. Jeg har hatt en del annet å tenke på, og det har ikke skjedd så mye på hundefronten. For å si det kort og greit: jeg er blitt singel, og jeg og Peik kommer til å flytte til Stjørdal. Så nå starter en litt annerledes tilværelse for oss, vi kommer nok til å komme ofte til Trondheim for å trene å møte venner, men siden jeg går på skolen på Stjørdal sparer jeg en del tid og penger på å flytte dit. Det blir litt rart å ikke bo i Trondheim lenger, men det er jo ikke lange veien :) Jeg har vært så heldig å finne ei kjempefin leilighet som jeg skal dele med ei venninne i klassen. På hundefronten så har jeg og Peik gått spor to ganger, og det går bedre og bedre for hver gang. Sist jobbet vi med å få nesen lenger ned i sporet, og det fungerte bra. Han plukket også alle pinnene! Et annet spor la jeg på kortklipt gress, og var en utfordring for ham, lukta var mye lenger ned enn han er vant til... God trening for ham som har en tendens til å gå med litt høy nese. Vi har også jobbet litt med metallapporten for å få et bedre grep på den slik at han ikke risikerer å miste den. Budføring har vi også gjort noen ganger, og her er han litt for gira og høy. Han synes det er kult, men vet ikke helt hva som forventes av ham, og da kommer det en del lyd. Må jobbes mer med for at den skal bli helt bra. På torsdag hadde jeg en time til overs på Stjørdal, så jeg og Peik gikk igjennom bruksprogrammet, og det ser ut som vi har fint inne. Både dekk under marsj, innkalling og fot var fin, og apporten var skikkelig gøy å ta fram: jeg har aldri sett et så kjapt opptak av den gutten noen gang! Så hvis det blir brukskonkurranse i november er jeg spent på hvordan det går. Bilder fra tollerlagkampen skal komme etter hvert, må se hva jeg rekker inni mellom flytting og eksamenslesing. Nå skal vi nyte lørdagskvelden, og i morgen skal vi ut å gå spor og kose oss, god helg!
11.10.10: Jakturs
Sliten gjeng....
I helga har jeg og Peik vært på Fosen på kurs med Sanna Hallgren. Dette kurset var et slags oppfølgingskurs på jaktkurset vi hadde i påska, der jeg lærte masse og hadde ei kjempehelg, så motivasjonen var på topp og forventningene store. Det ble på ingen måte noen skuffelse denne gangen heller, og jeg sitter igjen med masse inspirasjon, treningstips og glede :) Da vi kom på fredag hadde vi litt teori og felles kveldsmat, koselig å komme til Fosen! Lørdagen startet med øvelser der instruktøren jobbet med en og en ekvipasje for å se litt hvordan ting lå an, mens vi andre jobbet litt på egen hånd. Håndtarget og bakovertenkning var i fokus. Det er herlig å starte fellessamlinga på morgenen med tyst og rolig hund, bare på øvelsen der ham måtte slippe fokuset på en dummy og følge foten min for å jobbe med noe annet kom det noen pip, men det fikk vi jobbet vekk i løpet av dagen. Sanna tok som sagt en og en ekvipasje, der vi jobbet med å gå fra en dummy og fokusere mot en annen. Dette er en kjempefin øvelse for både å jobbe med jaktfot og for at hundene våre som lett får forventninger kan klare å la en "slippe" noe morsomt ut av fokus og stille om mot noe nytt, der det hele tiden er vi førerne som bestemmer hva som skal fokuseres på. Fin øvelse både forbyggende mot stress og pip og som en demper hvis forventingene allerede har blitt for store. Etter en lunsj med varm suppe og tilhørende film av oss selv (kjempefint verktøy for å se hva vi faktisk driver med, vi som henger i enden av båndet også) fikk vi bryne oss på noen virkelige utfordringer, i hvert fall for meg og Peik sin del. Vi skulle jobbe med å ha mange momenter i tankene samtidig, samt å strekke ut avstandene på de enkelte momentene. Hundene hadde tidligere på dagen fått gått mot to områder på lange dirigeringer, og disse skulle vi bruke nå også. Nå fikk vi først en minnesmarkering på ca 60 (?) meter, for vi skulle snu oss å jobbe på de to lange dirigeringene som lå 90 grader på markeringsområdet, og en matskål rett bak. Så mye har jeg aldri latt Peik prøve seg på på en gang, og jeg var litt spent på hvordan han taklet det. Kastet markerte han fint, og snudde greit sammen med meg og fikk gå på matskåla. Så ut på dirigeringene som han tok kjempebra, rett ut og rett inn i hånd, og så snudde vi tilbake til markeringa. Han husket helt tydelig kastet, og løp direkte ut i rett område, men gikk noen meter for kort delvis fordi han så at Sanna sto å filmet - det er jo litt skummelt i Peik sine øyne... :) Han skar nok også av på grunn av vinden, det blåste friskt der, og lette på en liten haug bak dummyen, og fikk ikke ferten av den pga at vinden sto rett i mot. Vi måtte sende noen ganger til og gå nærmere dummyen før han fant den, men jeg er fornøyd uansett. Han ga ikke opp og løp ut hver gang jeg ba ham om det og lette, og dirigeringen tok han helt supert. Når han på toppen av det hele er førbar og stille er jeg bare lykkelig :) Lørdagskvelden var som alltid helt topp med goood middag, vin og hundesnakk, før vi krøp til køys både trøtte og fornøyde etter en fin dag. Hundene var helt kaputt etter 8 timer ute, men jobbing og venting - se bildet over for illustrasjon.. :P Søndagen ble viet til å jobbe med mange målområdet på en gang, samt vilttrening. Sanna la opp oppgavene ettersom hvor langt hundene hadde kommet i treninga, noe som gir godt utbytte for alle på kurset. Vi hadde med to labradortisper som var helt fersk på jakttrening og som hadde kjempefin utvikling i løpet av helga som fikk jobbe mot matskåler, Lotta og Peik fikk gå med dummyer mens de tre med mest erfaring på vilt fikk jobbe med det. Peik imponerte meg litt her faktisk! Vi la ut dummyer på første målområdet og gikk et stykke unna å dirigerte dit, så la vi ut nye dummyer et annet sted og gikk så tilbake til første sted og sende dit igjen, la ut et tredje område og sendte på nr to osv. Vi hadde til slutt fire målområder som de fikk gå på flere ganger, og jeg tror jeg sende Peik 9 ganger. Alt ble gjort som dirigeringer, der vi jobbet med å stille om å fokusere mot et nytt mål hele tiden. Peik gikk fint jaktfot, hadde ingen problemer med å jobbe mot det målet jeg pekte ut for ham og han var helt stille hele tiden, unntatt et pip i det jeg sende ham ut ved en anledning. Jeg var stum av både overraskelse og glede - han fikset det mye bedre enn jeg forventet! På slutten av dagen fikk han prøve seg på vilt igjen, uten noen større suksess. Han synes både kråke og and var heslig, og satte tennene i kråka KUN fordi Lotta holdt på å ta den foran nesa hans - da ble det litt viktig å flytte den noen meter... :P Han er ingen viltapportør denne hunden min, og jeg vet sannelig ikke om han blir det noen gang heller. Kurset ble oppsummert av Sanna til slutt, der vi snakket litt om hver enkelt hund og hva vi bør gjøre videre. Det var fint å høre at vi har hatt framgang siden sist, og at det er blitt mye mindre lyd. Vi skal fortsette slik vi har gjort, trekke ut avstandene på både markeringer og dirigeringer, motivere han for å jobbe og tenke mye bakover for å forhindre pip. Tusen takk til Sanna for et strålende kurs! Jeg er stort fan av metodene dine og evnen til å tilpasse kurset til den enkelte, fortsett sånn :) Så nå har jeg enda flere ting å jobbe med og ting jeg har lyst til å gjøre innen jakt, og så har vi bruksspor, lydighet... ALT for mange ting å gjøre og litt for liten tid :) Nesten så jeg skulle hatt en hund til også, den jeg har blir helt svimmel noen ganger....
03.10.10: Hopp-på-kurs Denne helga var egentlig satt av til lydighetskurs med to flinke damer fra Danmark, men de måtte melde avbud, og vi fikk plutselig ei helg "til gode". Den klarte jeg selvfølgelig å fylle opp fortere enn svint! På lørdag var jeg og Peik på god, gammeldags dugnad på Byåsen hos søskenbarnet mitt. Peik fungerte utmerket som dugnadshund, lå å ventet i bånd mens vi jobbet, og tok villig imot vaffel i pausen :) Derfra kjørte vi rett på lydighetstrening på Tyholt. Jeg jobbet med ruta og apport over hinder. Begge deler fungerte bra, men må selvfølgelig jobbes mye mer med. Vi tok også fellesøvelser, både sitt, dekk og stå, det er bra å komme ordentlig i gang med det igjen, litt for lenge siden vi har gjort det. Peik både satt og lå veldig fint da, det skal han ha :) I dag har jeg vært på lydighetskurs for Lillian Brenden, i regi av Belgierklubben. Jeg var så heldig å få plassen til Tora som ikke kunne benytte seg av kurset. Jeg fikk en del input på hvordan motivere og engasjere hundene, og instruktøren mente at man fint kunne bytteleke med apportene, både tre og metall, for å gjøre det til en slags konkurranse for hunden. Hun mente at man skulle tulle mer ha det gøy, og jeg skal ta med meg tipset i jobben men metallapporten. Hun var også opptatt av at vi må by på oss selv i treninga, og med hunder som Peik var det viktig å leke og gi ham mye respons for å motivere og skape energi, noe jeg er helt enig i. Vi fikk også en del gode tips angående plasseringen på fri ved fot, der han er litt langt fram. Jeg har nok fått det jeg har belønnet, og skapt den plasseringa selv, så jeg må jobbe venstrevendinger framover, pluss at jeg kan plutselig rygge hvis jeg ikke er fornøyd med plasseringa, for å få ham til å følge med. Det er fint å se at jeg har fått en voksen og forstandig hund, Peik var fantastisk rolig og fokusert, nesten ikke lyd i det hele tatt. Så det var en fin dag, og jeg skal ta med meg en del ting videre i treninga.
27.09.10 Oi, her var det en stund siden jeg hadde oppdatert ser jeg. Tida flyr, det blir ikke mindre travelt framover når eksamen begynner å lure i det fjerne... Vi har selvfølgelig også prioritert å trene litt lydighet og spor, når har man ikke tid til det!? Nå i helga har vi vært hjemme i Bindalen på elgjakt, og jeg har vært med to ganger som driver. Spennende og god trim, men når jeg var med ble det ingen elg. Jeg la et spor til Peik i helga også, flere vinkler og pinner, kanskje 300 meter. Han gjorde en god jobb, surret litt to ganger i vinklene, ellers bra. Plukket 3 av 4 pinner, den siste lå rett etter terrengskifte fra skog til frosset myr (det hadde vært nattefrost) så jeg tror luktbildet forandret seg veldig akkurat der, så han misset pinnen. Vi må bare fortsette å trene, variere lengde og terreng, og motivere ham for å jobbe. Neste gang skal han få synlig påvirkning når sporleggeren går ut for forhåpentligvis bli enda mer motivert. Vi har hatt to kjempefine økter med lydighet. Den ene hadde vi i hagen hjemme i Trondheim, og hunden var supermotivert! Jeg har startet så smått å jobbe med sitt under marsj, og det ser ut som han tar veldig fort. Dekkomomentet på innkallinga prøvde jeg også for første gang, og vi er selvfølgelig helt i startgropa. I starten jobber vi bare med å dekke ned i fart i alle mulige varianter, enda merkes det at ståmomentet sitter ganske plantet i ham - ikke så rart heller, det er jo det vi har jobbet med til nå. Jeg må også ta tak i plasseringa på fot, der kommer han litt langt fram igjen, så den skal det pirkes på framover. Den andre økta med lydighet hadde jeg og Solveig nede på en bane der vi bor, og det var skikkelig gøy. Begge hundene var skikkelig med, og Peik utførte både sitt under marsj og ruta herlig, jippi!! Plasseringa på fot ble også mye bedre etter noen økter med klikker, og fokuset og intensiteten er ikke noe å si på. Lite lyd har det også vært på de siste treningene, og glad er jeg for det :) Nå skal vi nyte de flotte høstdagene vi har fått til fulle, høsten er ei herlig tid når det er sånn utenfor veggen!!
12.09.10: Tollerlagkampen 2010 Da var årets lagkamp vel overstått for denne gang. Vi har hatt ei fantastisk helg: utrolig sosialt, flotte hunder og førere, velsmurt arrangement (med været på vår side) og flotte resultater!! Det viktigste for meg når jeg bestemte meg for å bli med både å arrangere lagkamp og delta selv, var at det skulle virke motiverende og være lystbetont for både hund og fører. Det synes jeg vi har klart!! Stemninga gjennom hele helga har vært gjennomgående positiv, der alle heiet på hverandre uavhengig av lag og om man kjente hverandre eller ikke. Vi reiste til Lundamo på fredagskvelden, og fant fram til campingen. Der var det fakler på alle hyttetrapper og god stemning. Vår eminente vert Marit ønsket alle velkommen og hadde en kort gjennomgang av hva som skulle skje i helga. Etter hyggelig sosialt samvær i tussmørket på campingen fant vi etter hvert senga, men sov vel ikke så fryktelig mye :P Lørdagen kom med finvær og vind, og 7 forventningsfulle lag kjørte opp til prøveområdet vårt. Superlaget vårt fikk navnet Nidaros Hot Dogs, bestående av meg, Marit, Solveig og Geir. Vi startet med dirigeringer, og lagleder Marit kom fra breefing og kunne fortelle at den enkle dirigeringa kom alle fire hundene til å klare. Det var verre med den vanskelige, den var over 70 meter, forbi punktet for den enkle dirigeringa og videre over en bekk. Denne anså vi for å være over nivået for noen av våre hunder, så vi måtte rett å slett velge en som skulle ta den siden vi ikke kunne velge samme vanskelighetsgrad alle sammen. Valget falt på meg og Peik, og jeg skjønte med en gang at dette skulle bli vanskelig. Mine supre lagkamerater tok sine dirigeringer først, og klarte dem fint - full pott! Så ble det vår tur. Peik var, som ALLE de andre hundene både før og etter oss, veldig opptatt av området til høyre for dirigeringa, og trakk dit på første utsending. Jeg tok ham fort inn igjen og prøvde på nytt, men han var ikke helt enig i at man skal gå så langt ut som jeg påsto. Han stoppet på punktet for den enkle dirigeringa og sjekket det ut, og derfra fikk jeg ham videre et stykke over bekken, men da syntes han det var nok og kom hjem igjen. Vi stoppet forsøket etter kort tid og nullet dermed på øvelsen, men fikk igjen en del på tidspoeng, så det var egentlig helt greit. Jeg visste at vi ikke kan dirigering godt nok, og når Peik i tillegg ikke er så tent på oppgaven var det bare å gi seg. Det som er så flott er at vår kjempeflinke dommer Marie lot alle som ikke klarte dirigeringa få et nytt forsøk etterpå med synspåvirkning, og da gikk det strålende! :P Fint å få avsluttet på en god måte for hunden. Det var god stemning blant publikum, og vi heiet og tullet hele formiddagen - kjempemorsomt! Det var kun to hunder som klarte den vanskelige dirigeringa til slutt, og det var ingen andre enn "vår" Turbo-Emil, samt Mjøstollernes Mikkel. Begge hundene og eierne gjorde en flott oppvisning, og viste oss andre hvordan det skal se ut når hundene KAN å bli dirigert! Stilig å se både stoppsignal, nærsøk, høyre, venstre og utsignaler fungere :) Etter dirigeringene ble det lunsj med bålkaffe, kaker og mye hundeprat. Torgeir og Jøte hadde vært så snille å stille opp som bålgutter (!), og det ble en sosial samlingsplass for alle som møtte opp. Etter mat hadde vi tollingmomentet, og det var nok det dommeren ble mest imponert over på hele helga. Sju flotte hunder og deres førere viste oss hva tolling er, og det var MYE godt arbeid å se. Jeg ble spesielt imponert over lille Vixen som tollet helt fantastisk og var stille og førbar under hele øvelsen. Jeg tror nok dommeren også likte det hun så, for jammen ble ikke lille frøken utpekt som "Dommerens favoritt" etter endt helg!! Gratulerer Elisabeth!! Marit og Troja tollet på vårt lag, og gjorde en solid jobb - ingen er søtere enn Troja der hun spretter av gårde :) Så ble det omsider tid for landmarkeringene som de tre siste hundene på laget skulle ta. Vi gikk for enkel markering for Peik, og dobbel for Ricci og Lotta. Damene våre fikk inn en dummy hver på markeringsarbeidet, etter litt kluss i vekslingen for førerne. Det jeg er mest fornøyd med på hele helga er Peik sin markering. Når vi gikk ned til stedet vi skulle starte var han rolig og stille, og når han merket at det sto et menneske der ute ble han helt fokusert på det. Dermed fikk han markert kastet perfekt uten å se på meg, og han holdt blikket limt til stedet dummyen hadde landet , og jeg kunne sende ham ut i visshet om at han garantert kom til å finne den. Han raste ut på kommando, plukket dummyen og kom rett i hånd med den - perfekt!! :) Superfornøyd!! Resten av dagen gikk med til å kikke på de andre, og på slutten av dagen kunne vi konstatere at våre medtrøndertollere på laget Knekk og Brekk ledet! Vi lå som nummer tre, og var godt fornøyd med det. Kvelden ble tilbrakt på kroa til felles middag. Det var godt å få varm mat og kald drikke etter en lang dag ute. GULLANDA ble også offisielt avduket, og den har blitt flott! Etter mange diskusjoner og meningsutvekslinger om utseendet har den blitt skapt i ny drakt, og jeg tror nok vi skal bli glad i den :) Etter middag ble det tidlig kveld, i hvert fall for vår del, jeg var ganske kaputt både i stemmen og kroppen. Forkjølelse nå passet jo perfekt :P På søndag ble vi møtt klokka ni med beskjed om at nå skulle det skytes :P Førerkonkurranse hører med på lagkampen, og denne gangen var det våre ferdigheter med luftgevær som skulle testes. Vi skulle skyte på bilder av ender - utrolig godt påfunn av Jannike :) Vi på vårt lag kom vel ikke spesielt godt ut av den konkurransen, men hadde det utrolig gøy! Vi lå derfor som nummer fire når vi skulle gå feltsøket. Vi så på noen av de før oss gå felt, og vi skjønte fort at dette var et vanskelig felt for våre hunder. Dummyene nærmest førerne var gravd ned og gjemt bort for å være vanskelige å finne, og feltet var dypt med dummyer langt bort og utenfor synsfeltet vårt. Vuikom litt trått i gang, men når det løsnet kom det dummyer inn på løpende bånd! Troja og Lotta gjorde en fantastisk jobb med dype søk, og hentet inn dummyer som lå aller lengst bak. Peik og Ricci tok seg av de som lå litt nærmere. Jeg er ikke helt fornøyd med innsatsen til Peik på feltet. Han tok seg tid til å snuse litt på andre ting og glemte litt hva han drev med, men jobbet inn tre dummer - heldigvis. Når tida var ute hadde vi fått inn fjorten dummyer - ikke så verst det! Deilig å være ferdig, og humøret var på topp. Vi fikk se på de siste lagene, og da Knekk og Brekk gjorde et strålende felt med tre hunder på jobb samtidig var vi overbevist om hvem årets vinner var!! Tyra og Artemis gikk sine livs feltsøk - helt herlig å se dem jobbe :) De endte opp med samme antall dummyer som oss, så på feltet var virkelig trøndertollerne i sitt ess! Tilbake på campingen hadde vi premieutdeling, der Marit på vegne av oss i komiteen fikk takket de som har brukt helga på å hjelpe oss. Dere har vært helt uvurderlig for oss, og vi hadde ikke fått det til uten de som orket å bli med selv om de ikke skulle delta med hund selv. TAKK for hjelpen! En stor takk også til dommeren Marie som gav oss gode tilbakemeldinger og tips, og tok imot smiskingen vår med stor glede!! :D Vi fikk til og med smiskepoeng! Så kom det vi hadde ventet på; poengsummene. Da tredjeplassen ble ropt opp og vi fortsatt ikke var nevnt forstod vi at vi hadde kommet på 2.plass, og det er vi kjempefornøyd med!! Alle hundene og førerne har bidratt til resultatet, og vi har hatt det utrolig gøy sammen. Takk til Marit for at du ville være laglederen vår, og for at du var så god til å forklare å legge opp strategien! Vinnerne ble Knekk og Brekk, stor grattis til laget! Den fortjente dere :) Alle gjorde en flott innsats! Vi skal ikke glemme at det er flere som ikke har trent jakt i mange måneder før de hoppet ut i det og ble med, det står det respekt av. Jeg er mektig imponert over både Tyra, Lotta og Ravi!! Under premieutdelingen fikk Vixen og Elisabeth premie som "Dommerens favoritt", Krutt ble beste tollinghund og Emil ble beste jakthund, gratulerer til dere alle! Arja på Mjøstollernes lag ble den mest badeglade hunden, hun stupte uti både bekk og vann og svømte lykkelig rundt. Ikke noe vannskrekk å spore der nei!! Lagkampen ble en suksess, og vi er glade for at alt arbeidet vi har lagt ned med planlegging har betalt seg. Vi håper folk har kost seg i Trøndelag i helga, og gleder oss allerede til neste år, da sender vi stafettpinnen videre til Mjøstollerne :) Etter lagkampen dro vi videre til neste stopp - kvalifiseringsprøve. Peik viste gode takter og gikk en fin jaktfot både med og uten kobbel, satt stødig igjen på innkallinga (50 meters innkalling er ikke så ofte vi tar). Han hentet lett dummyen som ble kastet, og satt til og med rolig og stille på skuddet, så da var kvalifiseringsprøven i boks også! Kjempegøy å ta den, selv om jeg ikke har noen ambisjoner om å gå noen jaktprøve noen gang. Både Tyra, Ravi, Artemis, Lotta og Ecco fikk også bestått - flink gjeng! Vel hjemme etter denne innholdsrike helga ble det sofatjeneste resten av kvelden, både hund og eier var dønn slitne, men veldig fornøyd.
10.09.10: Snaaart helg! Og dermed snart lagkamp :) Vi i komiteen har brukt en del tid på å prøve å gjøre lagkampen best mulig, men det er lærerikt og gøy å få være med å arrangere. Vi i Nidaros Hot Dogs har fått trent ei skikkelig økt med dirigering, der vi la ut dummyer på tre punkter mens hundene satt å så på, og så sendte vi mot punktene fra forskjellig avstand og vinkel. Vi rullerte så alle fikk sendt fram til alle punktene, og alle hundene jobbet kjempebra! Etter en pause, der vi satt og roet ned en stund jobbet vi videre med punktene vår, men varierende vanskelighetsgrad. Peik jobbet virkelig bra i dag, trygg og god på utsendinga og fokusert og fin. Han var behagelig å jobbe med på denne økta, lydhør og stille. Forhåpentligvis tyder denne økta bra for dirigeringa på lagkampen også! Vi har også fått jobbet en økt med feltsøk og markeringer, og feltet fungerte kjempefint! Alle hundene på laget jobbet godt, og kunne jobbe flere sammen uten noe problem. Markeringene var også god fra Peik sin side, men jeg ser at han ikke fokuserer 100 prosent på første kastet, og sliter mer med å finne den første dummyen enn de neste kastene. Vi jobbet litt med det å konsentrere seg fra første sekund, og det ser ut som det fungerte. Nå skal jeg bare bake kake, pakke og lufte hund før jeg drar av gårde til Lundamo. Med sol og blå himmel, hunder og hundefolk og morsom konkurranse kan ikke dette bli noe annet en kjempegøy!! Fyldig referat kommer over helga!! :D
2.09.10: Lagkamptrening Om litt over ei uke er det Tollerlagkamp her i Trøndelag! Vi har fått til noen fine treninger mot det, både i helga og i dag. I helga fikk Troja, Lotta og Peik prøve seg på å gå felt sammen, og det var både morsomt og produktivt. Vi la et stort felt i variert terreng, myr, skog, sump med et pittelite vann og høyt siv. Vi testet ut om hundene kunne gå flere i feltet på en gang, og til slutt jobbet alle tre samtidig! Herlig å se, og jeg er veldig fornøyd med Peik. Han søkte dypt og med grei fart, han stoppet opp noen ganger, men kom i gang igjen på eget initiativ, så vi har hatt fremgang på arbeidet med felt i det siste :) Alle hundene gjorde en kjempejobb, både Lotta og Troja er bare herlige å se i arbeid, så Nidaros Hot Dogs skal slå fra seg på lagkampen! Dirigeringene er klart mer teknisk krevende. Vi lot hundene først gå mot et punkt med synspåvirkning i form av at de fikk se at noen gikk dit. Så tok vi en lang pause og gjorde andre ting, før vi gikk tilbake til samme sted og sendte mot samme punkt. Alle hundene husket hva som hadde skjedd der tidligere og fikset oppgaven greit. På markeringstreninga synes jeg også Peik har hatt fremgang. På trening i helga var den første markeringa vanskelig for ham, han søkte ikke dypt nok og måtte kalles inn igjen. Etter det fulgte han godt med og plukket inn dummyene på en fin måte. Det er morsomt når det går bra! Håper det fortsetter sånn. I dag hadde vi også ei morsom økt, Marit er så inspirerende og finner på så mange vrier på treninga, fortsett sånn Marit! I dag sto dirigeringer igjen på programmet, og Marit hadde ideen om å lage en slags sirkeltrening, sånn som vi hadde i gymmen i gamle dager :) Vi satte ut mange skåler på forskjellige "poster" på myra, og en post der det lå dummyer. Så fordelte vi oss utover på postene og jobbet med dirigering fram mot punktene fra forskjellig sted og avstand. Peik jobbet kjempefint, men ruset ut og løp for langt mange ganger på grunn av at jeg i starten gikk så nært skåla. Han er jo vant til at ting ligger et stykke fra oss og gir derfor gass, men det er jo e god ting at han løper ut, retninga var stort sett god. I dag var han veldig lett å jobbe med, lydhør og leken - jeg kunne belønne ham med både ball og badanda til Solveig (ja, jeg vet det, hunden min er rar; de lekene han synes er kulest er ei lita gul badeand i en tråd, og en håndball - se for dere meg løpe rundt med en håndball på innerlomma... :P - men det fungerer, det er det viktigste)! Etter en pause gjorde vi en annen fin øvelse der vi fikk jobbet med mange forskjellige momenter på en gang, og som satte store krav til ro og konsentrasjon hos hundene. Jeg, Marit og Gøril sto på linje, og den som sto på enden kastet en markering ut på siden. Den på den andre enden skulle da snu seg og sende på en dirigering andre veien. Den i midten måtte jobbe med ro og konsentrasjon til dirigeringa var unnagjort før hunden fikk ta markeringa. Slik rullerte vi slik at alle fikk gjort alle oppgavene. Det var gøy, og Peik fungerte fint helt til den ene markeringa falt i en dam og det plasket... Da ble han for intens og begynte å pipe. Han var allikevel førbar og lot seg sende på dirigeringa. Han roet seg ned igjen etter hvert, men kast på vann er uten tvil en tigger på lydknappen. Det jeg kanskje kan tenke på som positivt med at kastet faktisk GIKK på vann var at hans konsentrasjon og fokus på markeringene ble mye større, og han gikk ikke glipp av en eneste markering etter det. Han låste blikket på nedfallspunktet hver gang, og det har vi jo hatt litt trøbbel med før, så kanskje var det bra at det skjedde. Vi skal trene mer jaktapport i helga, men tror nok vi skal gå spor også, det er meldt nydelig vær, og det må vi utnytte!!
26.08.10: Spor, jakttrening, lydighet... ja litt av hvert! Vi rekker å gjøre både det ene og det andre! Jeg har vært på skolen noen timer hver dag, enda er det litt korte og rolige dager, men det forandrer seg fra neste uke. Jeg og Peik har vært på flere jakttreninger, der ei gikk det så som så med, og ei er jeg veldig godt fornøyd med. Markeringsevnen til hunden min er ikke alltid patent virker det som, første treninga ble jeg skikkelig frustrert over hvor lite han fikk med seg, og hvor fort han gav opp letinga og henvente seg til meg for å få hjelp til å løse oppgaven.. Han løper fort ut og inn når han har funnet noe, men jeg syns innsatsen ellers var laber... Heldigvis gikk det samme arbeidet MYE bedre sist vi trente! Da fikk han noen dype markeringer med delvis skjult nedfall, og da jobbet han fint. Fulgte godt med på nedfallet og søkte med grei fart til han fant noe. De siste to spikret han kjempefint, og det var fordi han FULGTE MED når dummyen falt, og ikke tok blikket vekk derfra. Gode ting, måtte det bare vare. Den siste økta tok vi samtidig som vi var å inspiserte prøveområdet til lagkampen. Elisabeth har funnet et nydelig område med vann, myrer, bekk og lyngbakker til oss, herlig! God plass var det, og perfekt for bålkos mens man venter på sin tur :) Så nå gleder jeg meg - uansett hvordan det går med oss!! Det kan gå alle veier, men pytt pytt. Vi skal kose oss. Jeg har også gått et spor med Peik som jeg var veldig fornøyd med. Jeg la det selv og merket det godt, for å jobbe med nøyaktigheten. 5 pinner, 4 vinkler (ca) og to "delbelønninger" underveis, for motivasjon og for å få trent "sporstart" flere ganger på ett spor. Jeg er veldig fornøyd med starten, han gikk rett ut og helt riktig, uten noe surr, og fant den første pinnen og plukket den. Herlig! Videre gikk han av en gang, sirklet seg rundt og fortsatte etter litt surr. Pinnene ble plukket en etter en, han gikk over en som jeg ikke tror han merket. I sporslutten lå det en boks med en kyllinghals, som falt i smak, og han ville leke med boksen etterpå, noe jeg syns var stas. Det er ikke ofte han vil leke i skogen den karen!! Så tuslet vi fornøyd en runde i marka etterpå, ikke så værst det heller :) I dag ble det en kort lydighetsøkt med Solveig og Lotta. Det er så gøy å jobbe med ting som man har latt ligge en stund! Peik var toppmotivert for trening, gikk fot, hentet apporten og gjorde stort sett som morsan ville. Vi trente stoppmoment i stor fart mot meg, med belønning bak meg og/eller bak hunden, og det fungerte fint. Det er godt å se at tingene sitter, det er bare å friske opp litt så husker han alt. Vi får se om det blir en start til i klasse 2 i høst, eller om vi lar det være og begynner å fokusere på klasse 3. Nesten så jeg gleder meg til mørke vinterkvelder med neseprøve og avstandskommando på stuegulvet... Men det er jo absolutt best med lyse kvelder, de kan brukes til så mangt!
23.08.10: Bilder Jeg har lagt ut bilder i fotoalbumet fra helga da Ingrid var her. Anbefaler å ta en titt, de er fine! Tusen takk til den eminente fotografen :) Jeg booker gjerne deg til å ta flere bilder Ingrid!
18.08.10: Skolestart Da har morsan startet på skolen, og Peik har dermed gått inn i "ferie"... Altså, jeg har masse annet gøy å holde på med, skole, fadderuke, festligheter, og det betyr at det blir mindre tid til hundetrening. Kanskje godt for Peiken å få litt ferie, han ser ut som å synes det er helt ok, særlig siden det har vært så varmt de siste dagene. Vi har rukket en kort økt der jeg trente litt dirigering mot matskål med stoppsignal og høyre/venstre dirigering mot dummy i dag. Det fungerte fint, stoppsignalet er veldig effektivt på Peik, nesten så effektivt at han blir usikker på om han får gå ut etterpå. Det fungerte fint på synlig dummy i dag, men på jakttrening med tollergjengen i helga syntes han det ble vanskelig. Han hadde gjort en kjempefin jobb med dirigeringene han fikk, først med synlig påvirkning og så til samme sted senere i treninga uten påvirkning. Han løp fint og rett fram og fant dummyen fort og greit. Når jeg skulle se om han husket stoppsignalet sendte jeg ham mot samme sted, og blåste stopp. Han bråstoppet! Men når jeg skulle sende ham resten av strekninga ut til dummyen ble han usikker og kom til meg i stedet. Jeg trente heller litt stoppsignal mot matskål, og det fungerte fint, så det er nok ok og ikke teste ham for mye på stoppen, siden den gjør ham usikker på ut-signalet, som jo er det viktigste til lagkampen. I helga hadde jeg Ingrid på besøk. Hun skal kjøpe valp hos Johanna og Henrik på kennel Inlicio, heldiggrisen.. Vi var å koset med de små pirayaene, og nå er de blitt store og flinke. Det var kjempekoselig med besøk, vi var på Ånøya og badet Peik, på jakttrening og på Solsiden og spiste is. Takk for besøket Ingrid! Håper vi ses snart, da med både Ronja og den lille valpen :) Spor har vi ikke rukket å gått så mye, jeg la et kort et med mange pinner i en liten skog på Leangen her om dagen. Peik var flink og plukket alle pinnene, 7 stykker, så det var jeg veldig fornøyd med! Varmt og klamt var det, men han fungerte fint! Vi var meldt på bruksspor i slutten av august, men det ble utsatt til midten av november... Helt ok for meg, da rekker vi å trene mer spor og budføring, og holde lydighetsøvelsene ved like, samt slippe å stresse med å bli klare til august. Bedre tid til skole, jakttrening og annet som hører med i hverdagen. På mandag hadde vi lagkampsmøte, så nå er mye av planleggingen i boks. Fortsatt er det mye som skal gjøres, men det kommer til å bli kjempebra. Neste uke blir det befaring på prøveområdet. En gratulasjon hører med til slutt: Stort grattis til Elisabeth og Lynx som gikk NM i blodspor i helga, og ble beste retriever med 1.premie og HP!! Knallbra jobba :)
13.08.10: Ny mailadresse Jeg har lagt til en ny mailadresse på kontaktsida mi :)
12.08.10: Tur til Stryn og litt dramatikk her hjemme Fra søndag til onsdag har jeg vært og besøkt Siv i Stryn. Det var kjempekoselig å få komme på besøk til stedet "ingen skulle tru at nokon kunne bu"!! For det er det jammen, 470 meter over fjorden har de funnet seg et paradis av en gård, som klamrer seg fast til fjellsida. Det er en helt fantastisk plass, alt en kan ønske seg! Hester, sauer, høner og katt levde i skjønn forening der oppe, og jeg og Peik fikk være sammen med alle sammen og nyte ferien :) Vi fikk både plukket moreller rett fra trærne, ridd på fjellet med Peik tuslende bak, og overnatte på ei lita hytte langt oppe på fjellet med hestene gående utenfor hytta. Helt herlig!! Det var ekte ferie for både hund og eier, det eneste arbeidet jeg gjorde var å rake gress et par timer i ei bratt fjellside, som i gamle dager. Det føltes som om vi hadde blitt puttet inn i en film fra 1800-tallet, bortsett fra at traktoren kom å hentet graset, ikke fjordingen med høyvogna bak. Det eneste Peik måtte gjøre var å holde seg unna hønene, som var litt vanskelig når de kom ut på gårdsplassen og trippet rundt... Man er da et rovdyr!! Men - ingen høner måtte gi tapt heldigvis! Sauene som gikk rundt på åkeren fikk også være i fred, så det ser ut som at Peik har skjønt at de ikke er jaktbare. Takk til Siv og Even for oppholdet på gården, jeg kommer gjerne igjen! På tur hjem la jeg et spor til Peik på fjellet, og her kom det fram litt rusk i maskineriet.. Det ser ut som at det jeg har jobbet med i starten av sporet har gitt resultater, og starten på sporet er blitt bedre. Han er mer målbevisst og går rett ut, så det er bra, men da virket det som om pinnene ble glemt i farta... Han gikk bevisst over to pinner som jeg så at han hadde ferten av, men valgte å droppe å fortsette på sporet. Her må vi nok tilbake å jobbe mer med pinneplukkingen, men jeg håper at det er bare å friske opp litt så er vi tilbake til gode takter her også. Nesten hjemme igjen fra Stryn fikk jeg så melding om dramatikken: Lenes nye mallanoistispe som hun skal låne en periode hadde blitt skremt på tur og stukket av med bånd og det hele... Hun kom til Lene dagen før, kjente ingen, visste ikke veien hjem og var litt redd og sky av seg... Hun hadde vært borte i 5 timer og ingen hadde sett henne, så vi bestemte oss for å begynne på lete. Etter flere timer i skogen hadde ingen av oss sett eller hørt noe, og vi hadde snakket med hundretalls personer som vi møtte på vår vei. Vi begynte å bli virkelig bekymret, og var redd hun satt fast i skogen noe sted. Klokka nærmet seg 22 da fikk vi endelig høre fra noen vi møtte at de hadde sett henne, og konsentrerte letingen der hun hadde blir sett. HELDIGVIS fikk historien en lykkelig slutt, og vi fant henne, over 9 timer etter at hun forsvant. Gleden var stor, både hos hund og stakkars Lene!! Det var virkelig en skremmende opplevelse, og jeg skulle gjerne likt å strammet opp syklisten som skremte henne. Han hadde kommet i stor fart og skremt henne så Lene hadde måttet slippe båndet for å unngå kollisjon, og så har han jaget hunden foran seg i flere kilometer nedover veien!! Siste gangen noen så henne løp hun foran en sykkel, ganske sikkert samme syklist som skremte henn, langt unna stedet hun først ble skremt. Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke tenker seg om, og stopper? Man kan begynne å lure på om folk ønsker å ødelegge for andre!! Drittsekk, rett og slett. Denne gangen gikk det bra til slutt, men.. Nok om det. I dag har jeg og Solveig vært å trent feltsøk med hundene. Sist gang Peik gikk felt synes jeg intensiteten dalte for fort, og han stopper til slutt opp å spør om hjelp av meg for å fortsette. Denne gangen bestemte jeg meg for å ta tak i dette å jobbe opp motivasjonen for å jobbe, og legge til rette for at han skulle lykkes litt mer enn sist. Derfor fikk jeg Solveig til å leke ape ute i feltet, og hun var som skapt for hopping, dansing, kryping og tassing ute i skogen. Peik ble kjempeinteressert, og sto å spurte om lov til å løpe ut. Han hadde bånd på, og jeg lot ham gire seg opp uten å bry meg om lyd og styr. Når vi så sendte ham ut ble det en annen huns en sist kan du tro!! Han løp flott gjennom feltet, søkte fint og kom inn med dummyene i hundre. Jeg sende ham 4 ganger, og kun en gang stoppet han opp i et par sekunder, og når jeg ikke gav ham noen respons søkte han fint videre. Superfornøyd eier, og glad hund!! Han jobbet akkurat som jeg ønsker, så nå skal jeg fortsette litt sånn så vi får opp motivasjonen til å søke lengre og lengre økter. Lotta fikk gå felt hun også, og jeg bare digger den hundens motor og vilje til å gjøre det hun skal!! Hun søker i perfekt tempo, med nesa på og i rett område, passe langt unna fører, både dypt og bredt. Flott arbeid, som jeg gleder meg til å se mer av :) Vi avsluttet med å la dem gå annenhver i et nytt felt vi la ut, og begge fikk hente 3 dummyer, og det fungerte kjempebra. Til slutt sto vi bare rolige og så ut over feltet, før vi snudde oss og avsluttet. Knall økt, dette skal vi gjenta Solveig!! Må jo legge til at jeg var på Fosen og så på brukskonkurranse forrige lørdag. Det var gøy å være med å se hvordan prøven ble lagt opp, og heie på Lene og Tasha som var med for første gang og gikk D-spor. De gikk en helt fantastisk lydighetsdel, men nullet dessverre på sporet, litt på grunn av sliten og varm hund tror jeg. Tasha var lite motivert, noe hun ikke har for vane å være, så det var synd. Heldigvis fikk de revansje dagen etterpå, og gikk et flott spor og ble belønnet med opprykk til klasse C!! Hipp hurra, gratulerer så masse til Lene, den fortjente du! :) Framover blir det spor og jakttrening, og vi driver å planlegger lagkampen. Alle som vil må komme å kikke på helga 11.-12.september, da blir det liv og røre på Lundamo!! Jeg gleder meg, det blir virkelig høstens vakreste eventyr.
3.08.10: Treningsfrik? Ja jeg tror jeg har blitt akkurat det... Med ferie og mer tid til å trene hund enn jeg har hatt på lenge får vi gjort noe hver dag, og Peik er sliten og god når vi kommer hjem om kvelden. Vi har gått spor flere ganger, med varierende hell, og vi har trent lydighet og budføring. Jeg erfarte at sportrening med høyløps tispe i nabobilen, og Lene som skulle gå bak oss i sporet, men som etter Peik sin mening luktet helt herlig gjorde oppgaven vanskelig.. Han brydde seg ikke noe særlig om sporet i starten, og jeg måtte ta ham av og gå litt lenger fra mens Lene ventet langt bak, og da fungerte det bedre. Han gikk imidlertid over et par pinner, noe jeg tror skyltes manglende fokus. Etter hvert gikk han seg til og siste delen av sporet gikk han kjempebra - raringen!! Jeg tipper han gikk for å finne Lene som hadde lagt sporet, for når vi kom til sporslutten snuste han såvidt på grisøret og gikk bestemt videre... Ingen god dag altså, jeg pakka hunden i bilen og glemte hele greia. Bedre lykke neste gang heldigvis!! Dagen etter gikk jeg alene ut i skogen uten deilige damer, bant Peik i et tre og forsvant med skank og det hele. Jeg la ut to bokser med godis tidlig i sporet, så to pinner (en liten og en stor) og så skanken til slutt. Det ble en del vinkler og buer rundt ulendt terreng, og ca 200 meter langt. Nåt jeg satte på hunden var det en litt annen intensitet en dagen før! Ikke noe tull i starten, rett ut og fant begge boksene med godis inni, videre og plukket begge pinnene kjempefint - til og med den store som han ikke har erfaring med fra før, og så kjempefint videre til skanken! Herlig, og hun som henger i tauet bak ble straks i bedre humør :) Etter den supre økta ble det rusletur oppe i skogen, godt for to- og firbente det også. I dag har jeg hatt en ekte hundedag. Først dro jeg til Lundamo og trente lydighet sammen med Elisabeth, Emil og Lynx. Jeg tror alle hadde en god dag, for alt gikk egentlig som vi ville! Jeg og Peik trente litt plassering på fot, et par innkallinger med super fart inn, et par fremadsendinger til ruta, framhopp over hinderet og litt metallapport. Alt fungerte kjempefint, og da vi avsluttet med en vellykket budføring var jeg strålende fornøyd! Takk til Elisabeth for kjempekoselige timer på Lundamo, dette gjentar vi gjerne :) Ferden vår videre gikk til Johanna og Henrik på Solgløtt for å se på valpene. Lubne, små sjarmtroll var de, helt herlige. Det ble en koselig stund i valpekassen, jeg kommer gjerne igjen Johanna! Til slutt avsluttet vi hundedagen vår med å se Tasha gå spor - som hun gikk knallbra, gleder meg til helga Lene!! Vi tok noen budføringer helt til slutt. Nå er både jeg og hunden trøtte og slitne, men jammen har vi det gøy!
29.07.10: Sommerbilder og trening Nå har jeg lagt et album med noen sommerbilder som kan ses i Fotoalbumet. Mange koselige stunder, litt bilder fra at vi gikk spor hos Lene på Lian, bilder fra tur på Samsjøen og litt badebilder fra Roan. Sommer er deilig! I dag har vi gått et spor som jeg la selv, med 3 pinner og noen vinkler. Peik trenger trening på å komme fort i gang med sporet, han går seg bedre og bedre, men er litt rotete i starten. Denne gangen skyltes det delvis at han fikk fert av skanken som lå i enden og ville slå rett over på den, men det fikk han jo ikke lov til... Etter litt argumentering gikk han sporet, og da gikk han knall! Tok alle pinnene så lett som en plett :) Er fornøyd, men skal prøve å jobbe med starten av sporet, hvordan få ham til å "eie" sporet fra starten? Etter en liten sovepause ble det lydighetsøkt med Wenche og Alfred, Lene og Tasha, Sture og Yatsy og Tora og Silva. Kjempeøkt, der vi til og med fikk prøvd parallellkommandering!! Wenche kommanderte meg og Lene i D-bruksprogrammet - samtidig! Det gikk kjempefint helt til vi skulle ta innkallinga, da fungerte plutselig ikke Peik lenger... Jeg må bare le, han er jo søt der han sitter, og jeg kaller ham inn, og han bare sitter der... Joda, vi fikk det til til slutt, men noen ganger melder han seg bare ut! Tror han var sikker på at det var felles sitt :P Etter det fungerte det greit, og vi jobbet med plassering på fot, den ble etter hvert veldig fin. Jeg bruker klikker på det, og det er effektivt. Til slutt tok vi noen budføringer, og det må vi fortsette med så han blir sikker på oppgaven sin, nå styrer og stresser han en del, men vi skal nok få det til :) Nå er både hund og eier slitne, og i morgen tror jeg det må bli treningsfri!! Det trengs en gang i blant.
23.07.10: Ny layout I disse ferietider har jeg tid til å fikse småting jeg ikke har tid til (eller, tar meg tid til) til vanlig. Nå har jeg puslet med litt farger og bilder på hjemmesida, prøver oss med rødt denne gangen. Jeg har også fått malt mitt hjemmesnekrede lydighetshinder og lagd meg neseprøvepinner til kaldere og mørkere tider. De pinnene har jeg egenhendig sagd opp og pusset med sandpapir , så det bør bli sus i serken når vi starter med neseprøven til høsten :P Ellers har vi fått gått noen flere spor, to fotspor og et blodspor. Vi kom tilbake til Trondheim på mandag, og da fikk jeg to kjempekoselige treningsdager sammen med Lenesnuppa mi! Det er herlig å få skravlet hund med noen som er like hundegal som en selv, og forstår akkurat hva man snakker om når man diskuterer treningsmetoder, problemstillinger og fremganger. TAKK Lene for at du pratet hund med meg en hel kveld :) Vi fikk gått spor også da, Lene la spor til meg og Peik og jeg la til henne og Tasha. Begge la umerkede spor, i Peik sitt merket vi pinnene. Det fungerte fint, Peik surrer litt i starten og så kommer han godt i gang og gikk sikkert i gjennom sporet, og tok den første og den siste pinnen spontant. Den andre pinnen merket han ikke og gikk over, og dumme meg trodde han hadde markert den og gikk videre, så jeg stoppet ham, til hans store frustrasjon! Han hadde da ikke merket noen pinne, og skjønte ikke hvorfor jeg holdt ham igjen... Førertabbe, men heldigvis virket det ikke som Peik tok noen notis av det etterpå. Han fant sporslutt og bar skanken sin stolt tilbake til bilen. Fornøyd både hund og eier :) Lene og Tasha fikk utfordring med mange vinker og pinner på rettstrekkene, samt mye våt myr som vi tråkket oss ned i. Tasha gjør som Peik, starter litt surrete og så går de seg bedre og bedre ut over i sporet! Hun tar alle pinnene helt nydelig, og finner dem uansett, facinerende å se. Jeg la et fotspor selv dagen etter, med 4 pinner. Det gikk over våt myr og i skog, før det krysset grusveien og videre inn skogen. Jeg er kjempefornøyd med pinneplukkinga! Han tok alle fire pinnene spontant, og kom inn med dem! Det var målet, så jeg er fornøyd. Vi trente lydighet på Granåsen etter innsatsen i skogen, og fikk jobbet fotgående, ruta og en del budføring. Budføring er helt nytt for oss, og det er tydelig at Peik ikke vet hva som kreves av ham, han piper og styrer og lurer på hva det er vi driver med. Det kommer seg nok, når han forstår hva som forventes av ham. I dag la vi blodspor, eller, Torgeir la blodspor til oss. Når vi skulle gå sporet kunne ikke Torgeir bli med å gå bak oss, så vi bega oss ut i skogen alene. Det gikk fint helt til slutten, Peik gikk sporet greit i utfordrende terreng, hoppet svære grøfter og presset seg gjennom skog, men på slutten surret han rundt og mistet sporet, fant det igjen og gikk til slutt over sporslutten og fortsatte på fotsporet til Torgeir tilbake... Hverken jeg eller hunden registrerte at vi gikk over slutten, men jeg skjønte det ganske fort og tok ham tilbake til der vi sist var på, og fant skanken. Det kan være greit å ha sporleggeren i hælene når man ikke er dreven, særlig på blodspor! Jeg mistenker at Peik gikk på fottsporene og ikke fulgte blodet, så neste gang bør det vel ligge litt lengre enn de tre timene det lå i dag. Erfaring hele veien, dette er jo veldig nytt for oss begge! Lille Karo gikk spor sammen med morsan Monica, og FOR en sporhund det kommer til å bli!! 5 måneder og allerede fokusert, spornøye og utholdende, jeg ble kjempeimponert! Det går nok ikke lenge før den gutten blir vilsporchampion :) Hjemme i Bindalen var vi på fjellet en dag, her er noen bilder fra turen.
19.07.10: Sommerferie Vi har landet etter den flotte dagen i utstillingsringen tidligere, og kommet oss godt inn i feriemodus. Jeg smiler enda når jeg tenker på for en flott vår og forsommer vi har hatt, med opprykk til både klasse 2 og 3 i lydighet, nyervervet championat i utstillingsringen og ellers masse trening og morro med tollergjengen og andre hundegale! Jeg gleder meg til fortsettelsen :) Vi har vært over ei uke i Bindaln, og Peik digger sommerferie der!! Å løpe løs å følge med på alt å alle dagen lang passer han utmerket, men han er dønn sliten om kveldene og jeg har måttet "lagt" ham noen timer på dagen for å lade ham litt til diverse aktiviteter jeg vil ha ham med på. Spor har vært hovedsysselen vår, og det er gøy og se resultater av treninga!! Nå føler jeg det er gøy å gå bak Peik, han tar styringa og jobber seg nøye igjennom sporene han får presentert. Vi har gått spor med og uten pinner, og han tar stort sett disse fint, men jeg ser tendensen til at når sporet ikke er mitt og pinnene ikke lukter av meg så slår han på dem, men plukker dem ikke opp og vil heller følge sporet videre. Jeg har begynt å stoppe ham og vente til han plukker dem opp, og da tar han dem fort opp. Jeg skal derfor få andre til å legge korte spor med mange pinner i til meg, og jobbe med spontanopptaket av pinner, så blir det bra! Den tøffeste opplevelsen i sporskogen fikk jeg her en dag da jeg spurte broren min om han kunne legge et spor for meg. Og joda, det var klart han kunne! Han la et fantastisk spor til oss, og siden han ikke hadde noe å sammenligne med ble det ganske langt og vanskelig. Ferden startet på ei myr, der Peik tullet litt og slo litt inn på der sporet kom tilbake igjen, så vi misset første pinnen, men så kom han seg inn på riktig spor og tøffet avgårde. Videre ut på fjæra, der vi gikk et langt rett strekke før det kom en vinkel og et nytt rett strekke, sansynligvis over 70 meter på sandbunn. Her fikk Peik virkelig jobbe, og jeg hørte nesa gå hele veien. Han krysset en del fram og tilbake i sporet, og måtte runde rundt noen ganger når han mistet ferten, men for en jobb han gjorde! Det var uten tvil vanskelig, men han gav seg ikke og vi kom etter hvert opp i gresset der det ble enklere for ham. Så fortsatte sporet opp i et hogstfelt, med kvist og bregneskog, og Peik presset seg igjennom kvisthauger og vegetasjon. Over en liggeplass for en elg, som han bare snuste oppi og fortsatte. Andre pinne ble plukket først når jeg stoppet ham opp, så her må vi øve mer. Ferden vår fortsatte videre inn i skogen, med vinkler og ulendt terreng, og jeg måtte bare stole på hunden og snuble etter. Pinne nummer tre ble tatt akkurat som den forrige- med innlagt stopp fra min side. Så kom vi til en interessant del av sporet - plutselig stoppet hunden opp og krøp ut på en kant, her måtte det klatres! Store steiner kledd med mose gjorde ferden ned litt skummel, og jeg tråkket meg ned i et hull, men ned kom vi! Peik var fortsatt like sikker på hvor han skulle, over ei myr og videre opp i skogen, og jeg begynte å tro at vi hadde gått forbi sporslutten og fortsatte nå i sporet tilbake... Heldigvis ventet jeg og fikk se et tau i et tre - sporslutten!! Peik var sliten etter en kjempeinnsats, og tygget fornøyd på beinet i enden. JØSS så imponert jeg var av ham da! Jeg er sikker på at sporet var over 450 meter, med veldig varierende terreng. Han gikk sporet flott, det eneste jeg ikke er fornøyd med er pinneplukkinga, men det får være! Driven til å gå spor og ikke gi seg var der - og da er vi kommet langt! :) I forhold til lydighetstrening så fikk vi ei kjempefin økt i Trondheim rett før vi startet ferie, der jeg fikk tatt "tempen" på forskjellige øvelser. Metallapporten er bra, men Peik synes det er litt skummelt å bære den på hardt underlag, og vil omtrent "kaste" den fra seg hvis han føler den glipper. Så der må vi jobbe litt med å trygge ham på bæringa, og få opp farta i innkomsten. Apport over hinder fikk vi prøvd, og Peik hoppet over både ut og tilbake med apporten i munnen og setter seg fint inn, så den øvelsen blir fin. Ruta testet jeg også, og der løper han til første kjegle til høyre og spør om det var der han skulle stå, men der tror jeg bare det skal til litt jobb med å løpe gjennom korridoren av kjegler fram til belønninga, så blir det flott. Gjorde ei sånn økt på gårdsplassen med synlig belønning, og han løper fint fram, lar seg stoppe og dekke, sendes videre fra fra forskjellig utgangsstilling osv. GØY! Hjemme i ferien har vi puslet litt med avstandskommandoen, og sett på sitt/stå og stå/sitt. Han tramper mindre og mindre, og med tid og stunder kan det være håp her også.. :P Ellers er det herlig med ferie, men litt rart var det å gå hjem fra jobb siste dagen den 9.juli, og vite at jeg ikke skulle tilbake dit etter ferien... Til høsten blir det skole på Stjørdal med meg, på kjørelærerutdanninga! Det blir spennende! 2 år på Nissekollen barnehage har vært kjempefint, og jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag, så jeg kommer til å savne alle sammen, spesielt Tanja og Jenny!! :)
03.07.10: NUCH Natu-Peik!
Peik tok i dag storcertet på NKK utstillingen i Trondheim!! Jeg er utrolig stolt og glad, tenk at lille gutten min fikk storcertet :) Han ble 2. beste hannhund, men siden den som ble beste hannhund var champion fra før fikk vi certet, og det er mer en godt nok for meg! Dommeren var Eivind Mjærum, en kjempehyggelig fyr som tok seg tid til alle hundene og var veldig real å stille for. Utstillingen ble holdt på Leangen travbane, så for meg tok det 5 minutter å kjøre dit, og vi var der halv 9 i morges. Klassen startet klokka 9, og vi fikk komme raskt i gang, det var bare 8 hunder før oss. Peik var litt stressa og utålmodig i dag, men han sto fint og løp veldig fint synes jeg - han har en tendens til å se mye opp på meg, men det gjorde han ikke i dag. Inn til beste hannhund var det 6 hunder tror jeg, og han luket fort ut de som ikke ble premiert. Når han så sa til meg: "Du blir nummer 2" så tenkte jeg: "Nei, f*** ikke enda en 2.plass med certet kun en plass unna...". Heldigvis sto tollergjengen ved ringen og jublet og klappet, og da forsto jeg at han fikk certet uansett! Herlig! Han fikk også Rec. Cacib, som jeg ikke helt forstår meg på, men tror det er en bra ting det også! :P I kveld blir det champagne og grilling med trøndertollerne på Rotvoll, det blir kjempekoselig! Kritikken til Peik ser slik ut: Utmerket type, god størrelse. Harmonisk velbygd. Godt hode og uttrykk. Godt pigment. Fin hals og overlinje. Benstamme som står i forhold til resten. Bra bevegelser, men litt løs sett forfra. Sommerpels.
Fine tollergutten min!
26.06.10: Pinnetrening Det er utrolig hvor fort man blir sugen på å komme seg videre etter å ha lykkes med noe. Dagen etter opprykket i lydighet var jeg på vei videre med forskjellige prosjekter. Nå pusler vi med metallapporten hjemme, og tre ganger med klikker, godbiter og metall så kunne Peik løpe ut i hagen å hente apporten uten å nøle, og løp inn til mor med den! Det var utrolig morsomt, fremgangen kom så fort :) Vi skal fortsette litt med det framover, men tror det kommer til å sitte rimelig fort. Siden vi har treningskløe så har jeg gått spor også, og introduserte Peik for pinner i sporet for første gang i dag. Og jammen plukker han dem opp og kommer inn med dem - i bytte mot leverpostei på tube så klart (spør Peik om man gjør noe gratis her i verden)! Han gikk over en pinne av de jeg la ut i dag, så det får jeg si er godkjent. Jeg kan jo egentlig ingenting om dette, men det gøy! Jeg synes også sporene han gikk i dag var bra, nå må jeg jo faktisk bruke litt muskler for å holde i lina!! Jeg håper at pinnene i sporet gjør ham nøye i sporet og motivert for å gå fordi det ligger noe i sporet som er verd å jobbe for, ikke bare på slutten. Vi skal nok gå spor i morgen også, så får vi se hvordan ting utvikler seg etter hvert :)
21.06.10: Historien om Peik som ikke skulle bli lydighetshund..
Det ble altså en brukbar lydighetshund av Peik allikevel :) Hipp hurra! Og snipp, snapp, snute... så fortsetter nok historien en god stund til! Poengene ligger forresten under Meritter.
16.06.10: Spor og lydighet er gøy! Det er jo alltid morsomt når ting fungerer, men jeg er spesielt glad når sporinga går bra, etter veldig varierende resultat tidligere. Jeg og Solveig tok med oss voffsene opp mot Jonsvatnet og fant oss en fin plass i skogen der vi gikk opp to spor til hver hund. Lotta er helt i startgropa av sin sporkarriere, men jammen er hun motivert for oppgaven! Hun går med en herlig intensitet og innsats, (litt vel intens hvis du spør eieren :P) og trenger bare masse rutine og utfordringer - så kommer hun til å bli kjempegod! Peik er nok av et litt annet kaliber, rolig og bedagelig som han er, men han er blitt mer spornøye og tryggere på oppgavene han får. Det første sporet var kort og greit, der han tok vinklene helt nydelig og ikke fant på noe tull. Andre sporet ble en del lengre, inni tett skog og opp i skråninga, over ei "elgseng" i skogen, over to stier og ned igjen. Han gjorde igjen en kjempejobb, og trasket stødig og helt korrekt gjennom sporet, og plukket opp alle godbitene underveis. Da vi krysset stien sjekket han den ut i begge retninger i ca to meter før han tok opp sitt spor igjen og fortsatte - herlig! Lykkelig fikk han ta med seg byttet (skanken) sin tilbake til sekken etterpå, og jeg kunne si meg fornøyd med dagen. I går var vi på Nidarosbanen og trente lydighet. Summa summarium føles det bra å gå med Peik om dagen!! Vi lå fellesdekk først, og så gikk jeg gjennom klasse 2 programmet. Han er litt for intens på foten i starten, og da kommer det litt lyd, så vi prøvde å gå mer fot midt inni programmet når han har fått gått seg ned litt, og da var det helt stille. Konklusjon: varme opp og la ham gå seg litt ned før vi går inn i ringen så han ikke koker over. Resten av øvelsene var fine, litt sen stopp på innkallinga og dobeltkommando på hopp over hinder var det eneste å klage over. Det som også var bra var at Peik ikke lot til å bry seg det minste om at de skjøt på skytebanen like ved. Tidligere har han blitt litt heit i toppen av skytinga der oppe, men nå virker det som om det ikke bryr ham - og det er jeg glad for! Det lover godt for konkurransen der oppe som vi er meldt på i helga :)
11.06.10: Bindalstur I går kom finværet til byen, og jeg har faktisk fått en antydning til farge på armene etter å ha vært ute hele dagen i barnehagen :) I går hadde vi jakttrening med trøndertollerne, vi var 6 stykker som la ut et stort felt som alle hundene fikk jobbe i. Dumme meg var litt for krass mot ham da jeg sendte ham ut og han gikk bort til et tre der en annen hund hadde tisset, og jeg ropte "NEI!". Dermed ble han usikker og trengte noe hjelp til å gå ut i feltet igjen, men når han forsto at han gjorde rett med å søke etter dummy og IKKE tisse på trær ble vi enige og han jobbet fint. Han bruker nesen fint nå og viser ikke tegn til å bare ville ta sine egne dummyer, som vi hadde litt trøbbel med i fjor. Til slutt fikk han gå på en lang markering, som han løste enkelt og greit. Det var heller ikke noe problem å snu seg å gå når det kom en markering til, han følger foten fint og lager ikke noe særlig lyd. Morsomt var det også at Elisabeth med Vixen var med oss på treninga, lille søster Vix har blitt en flott frøken helt etter min smak - kanskje hun slekter på broren Elisabeth!? :P Hun viser også gode takter i jakttreninga, stille og rolig sitter hun ved sin mors side til hun får beskjed om å gjøre noe, da løper hun rett ut og gjør det hun skal i superfart! Søt snelle! :) Til slutt må vi ikke glemme å gratulere Elisabeth og Lynx med 2 ganger 1.premie med Hp på blodsporkonkurranse - og det på Lynx sine to første prøver!! Gratulerer så masse, vi er mektig imponert! :)
3.06.10: Jakttrening Vi har rukket to fine jakttreninger siden sist, en på søndag og en i kveld. Jeg er godt fornøyd med innsatsen, Peik er seg selv og løper mer en gjerne ut å henter dummyer, og kommer like fort hjem igjen. På søndag jobbet vi med markeringer og dirigeringer. Peik må få øvelse i å jobbe på lengre markeringer, og bli stødigere på å gå i rett linje på dirigeringene, der han viker av linja hvis det blir lang avstand. Ellers er han fin ved fot, får med seg det som skjer og hører etter, men det er fortsatt litt lyd, særlig når vi snur oss vekk fra markeringer og jobber bakover. Men; det er mye bedre enn det var! I dag jobbet vi med feltsøk og litt stoppsignal. Herlig å se ham søke dypt og i for ham ganske god fart ute i feltet. SÅ stor forskjell fra sist vi prøvde, da han ikke kunne gjøre noe som helst... :P Vi sto på linje og så på de andre hundene jobbe i feltet, god trening for alle hundene! Stoppsignalet begynner å sitte fint, jeg testet med å legge en dummy som jeg så sende ham på på og stoppet ham på halvveien. Han stoppet fint og lot seg dirigere videre ut å hente dummyen - lett!! Hehe. Kjempefornøyd :) Til helga blir det spor og lydighetstrening hjemme i Bindalen, gleder meg! Håper jeg får se like stor fremgang i sportreninga som i jakttreninga. God helg alle sammen!
30.05.10: Lp og utstilling Ålesund Jeg kom tilbake fra ferie forrige mandag (Kroatia anbefales!) og fikk trent lite lydighet med Peik før vi dro til Ålesund. Det kan jo komme både positive og negative resultater av slikt, men siden vi hadde det supertravelt på jobb med overnatting i barnehagen osv ble det kun tid til litt trening på mandag og ei fin økt på tirsdag. Vi har fått trent for lite mengdetrening på dekk og stå under marsj, og han er enda ikke helt trygg der, så det var det jeg var mest spent på da vi dro på fredag. Jeg og Lene pakket telt, soveposer, hunder og diverse (bra Lene har kjøpt seg stor bil!) og kjørte på fredag etter jobb. Vi fant oss en fin plass før vi kom inn til Ålesund der vi satte opp telt og sov ei forholdsvis god natt. På lørdag kjørte vi inn til Sunnmørshallen, en kjempefin hall for lydighetkonkurranser og utstilling. Da vi kom fra fant vi ut at rekkefølgen på lydighetsklassene var forandret, og vår klasse begynte rett etter klasse 1. Etter litt om og men for å få det til å klaffe med både utstillinga og lydigheta var vi klare og gikk inn til fellesdekk. Jeg var godt fornøyd da jeg gikk tilbake til Peik som lå rolig, men dommeren mente han la seg ned sent (noe jeg ikke er enig i) og at han lå litt urolig (bikket seg over på sida var et eneste) og vi ble derfor trukket 1,5 poeng og fikk 8,5. Ok, noget streng dommer men helt i orden tenkte jeg og gikk ut å forberedte meg på å gå inn som nr. 2 i klassen. Jeg varmet opp og Peik var fint med, og dekk og stå under marsj fungerte perfekt! Da jeg gikk inn og startet var Peik en smule høy, og dermed ble fri ved fot et kapittel med for mye lyd... igjen. Må finne en måte å få ham ned på jorda før vi går inn i ringen altså! Han gikk ganske bra, men ble forstyrret av hysterisk bjeffing i agilityringen, men det er jo noe man må regne med. Dommeren hadde lagt opp en heftig fri ved fot (etter min målestokk) og vi gikk og gikk og gikk.. Summa sumarium trakk han på lyd og at han var litt langt fram på fot, og vi fikk 7. Heldigvis gikk Peik seg bedre og bedre ut i programmet, og lyden ble borte. Han gikk en flott dekk under marsj og innkalling med stå, men så kom nullen som jeg fryktet på stå under marsj. Han hørte nok ikke helt etter og var sikker i sin sak da han bumset ned i dekk, og jeg kunne konstatere at der røk opprykket. Heldigvis klarte jeg å fokusere på resten av programmet, og er godt fornøyd med de andre øvelsene. 9 på apporten var knall! Avstand var super, men så ødela Peik litt med å ikke sette seg opp på slutten og jeg måtte til med en dobbeltkommando. Alt i alt er jeg fornøyd med programmet, med unntak av lyden på fri ved fot og nullen såklart. Det ble en ny 2.premie med 148,5 poeng og vinner av klasse 2, en liten trøst kan man vel si :) Poengene ligger under Meritter. Etter lydigheta var det bare å løpe til utstillingsringen, der juniorhannene var i gang. Jeg rakk bare akkurat å børste over Peik, slenge på utstillingsbåndet og hoppe inn i ringen. Peik sto og løp fint syntes jeg, og viste seg fram som en trygg og fin hund. Han fikk slett rød sløyfe av dommeren, med kommentar om at han var en fin fyr, men av litt lett type, og det ble derfor ingen ck. Det var helt ok for meg, selv om jeg så klart syntes at Peik var den peneste av gutta og hadde fortjent en ck :P Kritikken ligger under Meritter. Så var vi ferdige for dagen, det gikk fort! Lene og Tascha gjorde et fint Lp II program, men et par null og litt annet rusk gjorde at de heller ikke fikk opprykket, men jeg synes det var masse bra! Dommeren gav 9 på en fantastisk fri ved fot med en tåre i øyekroken, og kommentaren: "Og så med en vorster da!!" Det var flott å se på, kjempebra jobba Lene! Neste gang har du fått trent mer og dere er bedre forberedt - denne gangen var det jo jeg som lurte deg med! :P Det var kjempehyggelig å sitte ved ringen i dag å skravle med kjente og ukjente, morsomt var det også å møte Ingrid og Ronja igjen! Dem møtte vi i Molde og gikk klasse I sammen, og denne gangen gikk vi klasse II. Neste gang får dere opprykk Ingrid, og gatulerer med ck på utstillinga! Takk for en koselig dag :) Jeg og Lene dro inn til Ålesund og var litt turister, Ålesund er en fin by! Vi spiste på uteservering og softis i sola etterpå, før vi tok på tur hjem. Takk til Lene, Una og Tascha for en kjempefin tur, vi tar gjerne en slik tur igjen!! :) Så må vi gratulerer Johanna og Jing med kjemperesultater i utstillingsringen forrige helg: Storcert og BIR av 60 under på jubileumsutstillinga var helt fantastisk!! Grattis! Og så et like stort hurra for Elisabeth og Lynx som på sin debut på blodsporprøve i går gikk inn til prøvens beste hund av 39 startende! Helt rått av lille Lynx som kun har gått noen blodspor i sitt liv og enda bare er en unghund! Jeg er stolt og glad på Elisabeth sine vegne!
15.05.10: Jeg reiser heldigvis på ferie med en betraktelig bedre følelse enn for to dager siden :) Noen gode lydighetsøkter gjør susen, og nå ser det ut som om dekk og stå under marsj ordner seg også - og det er selvfølgelig føreren som har blingsa, og ikke hunden...! Jeg har jo funnet ut at jeg har drevet og sagt kommandoene anderledes enn til vanlig - ikke rart hunden ble forvirra!! Stakkar Peik som må slite med ei sånn mor... Bare jeg sier dekk og stå på normal måte så gjør han jo det han får beskjed om gode gutten! Så nå blir det godt med ferie, så gleder jeg meg til å komme tilbake og fortsette å trene og starte Lp igjen!! God 17.mai folkens!! :D
13.05.10: Hva skal man si..?! Jeg sier at jeg er veldig glad for at jeg skrev siste del av innlegget her tidligere idag, for nå klarer ikke jeg å se positivt på hundetrening. Jeg vet at det går over, å at man ikke skal bli så sur og skuffet, men kan ikke noe for det. Derfor lar jeg siste del stå som den er, og får ut dritten først som sist. Vi var på jakttrening på Fjøsvollan i kveld, og jeg hadde gledet meg til å begynne å jobbe litt med jakta, etter kurset på Fosen fikk jeg bekreftet at vi er på god vei og at hunden jammen har lært litt. I dag motbeviste han det til gangs. Vi tråkka opp et felt mens Peik fikk sitte å se på. Når jeg sendte ham ut virket det som han syntes det var ekkelt å løpe ute i feltet, ble mer og mer usikker på hva han skulle og var helt rar. Vi sendte Emil ut så han fikk hente inn noen dummyer og Peik fikk se på, men dette hjelp ingenting - han fikset det ikke i det hele tatt! Kjempefrustrert fikk han ligge å se på at Emil hentet resten av dummyene, før jeg tok ham med meg for å legge en dirigering. Der ville han ikke løpe ut fra meg en gang, og løp 5 meter og stoppet opp. Til og med på slutten da Elisabeth skulle kaste ei enkel markering ville han ikke løpe ut, og etter flere kommandoer løp han 10 meter mot dummyen, stoppet og kom tuslende tilbake... Jeg ble kjempeskuffa, rett og slett. Ingenting kan egentlig forklare det, de andre hundene fikset fint underlaget og luktene som tydeligvis var der. Så nå har jeg mest lyst til å gi opp, legge inn årene, kaste inn håndkleet... Ja dere skjønner tegninga. Vet det sikkert går bedre i morgen men nå skal jeg trøstespise, furte og legge meg. Dette skrev jeg tidligere idag da, litt hyggeligere lesning: Våren er kommet til Trondheim, om enn noe kaldt og uberegnelig... Stilongs, lue og votter er aldri langt unna, men det er egentlig helt greit, for på søndag drar jeg til Kroatia! Da blir det ferie på både hund og eier, noe som jeg håper gjør oss begge godt. Jeg overlater Peik til Lene når jeg drar på ferie, der kommer han til å ha det som plommen i egget :) Forhåpentligvis kommer jeg tilbake til en hund som har forstått alt jeg har prøvd å lære ham de siste ukene, for eksempel forskjellen på dekk og stå under marsj... De siste gangene vi har trent så har alle andre øvelser og momenter vært kjempefine, men Peik synes fortsatt at dekk og stå under marsj kan være sitt når man blir usikker... Jeg river meg i håret og lurer på hva det er jeg har gjort feil :P Håper at mengdetrening vil være nøkkelen, i går gikk det elendig, mens i dag hjemme i hagen tok han rett hver gang. Ellers er det finpussing og opprettholding av alle øvelsene som gjelder, pluss fikse på innsitten og plasseringa på fot. Vi som ønsker å delta på lagkampen i september møttes for en stund siden hos Marit for å planlegge treninger og for å se på hvem som vil være med. Der ble vi enige om treningsdager fremover. Takk Marit for suppe og kake, det var en koselig kveld, jeg fikk til og med skoene mine hjem! :P
8.mai 2010: Siden sist har jeg rukket å gå to blodspor med Peik, ett kort på mandag og et lengre i dag. Begge gikk bra, men jeg synes fortsatt han er vanskelig å lese. Det er ikke lett å se å kjenne i lina om han er på eller av sporet... Jeg vet ikke om jeg kunne gjort noe annderledes, eller om Peik rett og slett ikke er like "heit" i sporet som andre hunder jeg har sett gå. For han finner jo fram, men ikke med den gøtsen og gløden jeg skulle ønske meg. Jeg må vel variere lengde og vanskelighetsgrad, og belønninga i enden. Neste gang blir det fotspor tror jeg, og så får tiden vise om vi noen gang kommer til å gå spor som konkurransegren, eller om det blir for gøy og avveksling. Vi har også gått på tur sammen med Monica og Gisle og deres 12 ukers valp Caro, en liten hjerteknuser :) Peik synes valper er oppskrytt, og brydde seg ikke om han i starten, men da vi satte oss ned i skogen og ting ble litt kjedelig fant han ut at valpen kunne lekes med!! Om enn litt hardt...Litt hyling ble det fra Caros side, men det var gøy også! Jeg fikk testet undulatdummyene Johanna var så grei å kjøpe til oss i Sverige, og de fungerte fint! Jeg gjemte dem godt under røtter og sand, men Peik søkte fint og gravde seg fram til dem og kom hjem med "byttet". Så nesa fungerer - heldigvis! Det blir morro å fortsette jakttreninga, på torsdag skal vi møtes å trene jakt, spesielt med tanke på lagkampen. Lydighet ble det også tid til på Byneset i dag, og det fungerte godt, selv om jeg synes det er litt mye lyd i Peik i starten av treninga... Det går seg til utover, men jeg liker det ikke. Jeg jobbet med fri ved fot og plassering hans ved foten. Han har en tendens til å komme litt langt fram, men det ble ikke så verst i dag :) Vi finpusser på øvelsene i klasse 2, både hopp over hinder og fremadsendinga fungerte finfint. Ellers så er innsitten et problem - ikke på grunn av plasseringa hans, men stemplinga av foten min når han kommer i stor fart... Han stopper opp i foten min - ganske hardt! Ikke pent. Så der har jeg litt å pirke på, og det spørs om jeg rekker å forandre det mønsteret før ny start i lydighet, det tar litt tid å forandre innøvde bevegelser. Jeg fikk også dullet med valpene hos Lene idag, herlige bostonvalper på 6 uker! Så søte, tillitsfulle og godlynte :) Vi ble sittende en stund kan man si.. Det er rart å tenke på at Peik har vært så liten, utrolig hvor fort man glemmer. Jeg får litt lyst på en valp, men kjenner at tida ikke strekker helt til, og så er det ganske herlig å ha en voksen hund som forstår det meste man sier til den :)
1.mai 2010: Hoinndagan Da har vi prøvd oss på klasse 2 på Hoinndagan i Selbu, og resultatet ble 158,5 poeng og 2.premie, og nummer 2 i klassen, fattige 1,5 poeng unna opprykk til klasse 3. Egentlig burde jeg vært kjempefornøyd med Peik, han gjennomførte godt og fikk gode poengsummer, unntatt på dekk under marsj ,der vi nullet. Han satte seg like godt, som han har hatt tendens til å gjøre når han kopler feil... Ellers var programmet bra ut fra treningsmengde og hvor lenge vi har holdt på med disse øvelsene. Jeg er kjempefornøyd med både kjegla, innkalling med stå og hinderet - ting som vi potensielt kunne nullet på. Det som var synd var fri ved fot som har vært så knallbra i det siste, og nå var han ikke helt der, og i tillegg kom det en del lyd som dommeren slo hardt ned på, derfor 7,5. Så da kan jeg jo tenke i det vide og brede "hvis bare vi hadde fått..." om poengene, men det hjelper jo så lite, så derfor får jeg heller ta med meg at det var mye bra og jeg er totalt sett veldig fornøyd! Poengene ligger under meritter. Dagene før konkurransen har vi hatt to gode treninger, der jeg har vært veldig fornøyd med samarbeidet vårt. Så det er fremgang og spore, og det gir meg lyst og motivasjon til å fortsette å trene framover! Det som var ekstra gøy idag var at Solveig og Lotta fikk 1.premie og opprykk på første forsøk med 161,5 poeng!! Hipp hurra jeg er så stolt av dere! Når man tenker på den elendige oppkjøringa med innbilt svangerskap og en hormonell Lotta som ikke ville trene så gikk det så fantastisk bra! Også Katrine og Sita gjorde en kjempeinnsats og gikk inn til 158,5 poeng - det samme som meg... Fin klubb vi har laget oss Katrine, den for de med 1,5 poeng for lite... :P Dere var kjempeflinke, godt jobba - neste gang blir det opprykk :) Nå er det på tide å pusse støvet av jakttreninga! Nå nærmer det seg jo lagkamp til høsten, og der skal vi være med, så da må man vel begynne å jobbe med momentene også :) Vi skal ikke slutte å trene lydighet, for jeg håper å starte på nytt i juni for å få opprykk til klasse 3, men det får komme når det passer. Hvis vi får alt til å klaffe så klarer vi det, og da blir det en lang periode uten start i ny klasse, for vi har en lang vei å gå til klasse 3!
24.04.20: :) Det er snart 1.mai og Hoinndagan i Selbu, og jeg har i et ivrig øyeblikk meldt oss på lydighet klasse 2. Derfor trener vi både titt og ofte, og det går for det meste bra, men vi har litt igjen før jeg føler meg trygg på at Peik klarer alle øvelsene i ett strekk og er sikker på hva han skal gjøre. Men, den som intet våger, intet vinner, og jeg gleder meg faktisk til å se hva vi kan prestere. Jeg er forberedt på at innkalling med stå og fremadsendinga kan gå rett vest, men det kan jo for så vidt alt.. :P Så vi prøver og ser hva vi klarer. Vi dro til Byneset idag for å se på lydighetskonkurranse, der Tora og Silva gjorde det bra og fikk opprykk på første forsøk: gratulerer! Jeg fikk sett litt hvordan dommeren la opp fri ved fot og de andre øvelsene, så jeg er best mulig forberedt til neste helg. Jeg vil overlate minst mulig til tilfeldighetene - alltid beredt er mottoet! Etter at vi hadde sett en stund på lydigheta dro vi til Lenes residens og gikk spor. Etter dårlige erfaringer de siste to gangene var jeg spent på hvordan det gikk, og la ut et motivasjonsspor først. Lene (snille, snille Lene som er min personlige sporlegger - tusen takk snuppa!) lekte med Peik med skanken og gikk et kort fotspor som han fikk gå med en gang. Det gikk han noe rotete, men med iver og innsats fant han skanken. Etter en liten pause i bilen fikk han så gå på blodsporet, og han gikk det fint og ryddig, og var konsentrert om oppgaven - jippi!! Skank som belønning i enden var superstas, og jeg kunne puste lettet ut - han går spor gutten, jeg må bare finne noe som er verd å gå spor for, så gjør han det. Tasha fikk prøve seg på et langt spor idag, det gikk bra og hun jobber godt, men trenger mer rutine, og det er jo ikke så rart, hun har ikke gjort det så mange ganger i sitt liv :) En kjempekoselig dag i sola, og nå skal jeg roe helt ned i sofaen kjenner jeg, spise nachos og ha lørdagskveld! God helg!
19.04.10: Bilder Nå har jeg lagt ut bildene fra treninga vi hadde på Byneset forrige helg. De finner du her.
13.04.10: Opp og ned Ja, jeg skulle skrive om helga, og som sagt så gjort. Det går virkelig opp og ned her i verden, det er det ingen tvil om! På lørdag var jeg ganske fornøyd med gjennomkjøringa av klasse 2 programmet, vi gjennomførte alle øvelsene til godkjent. Alt må jobbes mer med så klart, men at Peik både løp fram til kjegla, stoppet ok på innkallinga og gallopperte inn med apporten er jo noe å ta med seg. En skikkelig fin dag på Byneset ble det, der alle hunder og førere gikk gjennom øvelser og/eller programmet de jobber med, og det var mye bra å se! Alle har virkelig hatt fremgang i vinter, så det var artig å se! Bilder fra seansen kommer snart :) Det som var nedturen for helga var søndagens blodspor... Lene hadde vært så snill å lagt spor til meg, men da vi skulle gå det virket Peik opptatt av noe helt annet enn sporet, og vimset noe voldsomt. Han ble frustert når han ikke fikk gå dit han ville, så jeg tolket det som at han hadde et annet spor i nesa, fordi sporet gikk over et jorde der han surret som værst. Han fant sporslutt etter varierende innsats, og jeg tenkte at dette var et vanskelig spor og at han ikke hadde dagen... Det som gjorde meg skikkelig frustrert var at han gikk akkurat like dårlig dagen etter.. Jeg tenkte at jeg skulle legge et lett, kort spor som han kunne lykkes med, men denne gangen var han om mulig enda mer vimsete og uniteressert... HJELP! Hva har skjedd? Jeg som trodde det hadde løsnet og at han begynte å digge spor... Det var rett og slett til å gråte av! Skal man legge det på hylla? Gi det ei uke og prøve igjen? Forandre sporslutt? Han synes jo skanken er så stas, så jeg skjønner ikke hva som skal toppe den ærlig talt.. Nei, jeg ble skuffa og frustert, må gi det ei uke og se hva jeg gjør, tar i mot tips med takk her altså! Idag tok supre Wenche initiativ til lydighetstrening, og det er jeg glad for at hun gjorde! Kan ikke si annet enn at jeg er kjempefornøyd med Peik idag!! Han gikk en super runde med fri ved fot der Wenche kommanderte oss, der jeg følte vi var i bobla vår hele veien, jobbet på lag og hadde det gøy! Knallbra :) Jeg jobbet også med farta på apporteringa, og det hjelper virkelig med en boks med vom og hundemat i lomma, da løper han gladelig inn med apporten. Tror jeg skal fortsette med det, er vel kommet fram til at av alt jeg har prøvd er det definitivt det som fungerer best for oss. Dekk under marsj fungerer greit, han måtte ha et forsøk først der det ble sitt da.. Så der må vi nok jobbe mer, han blir lett forvirret og kopler feil, og da blir det fort sitt under marsj, av alle ting...! Vi tok også en fellesdekk - et flott syn med fire tollere på rad, både Lotta, Alfred, Teddy og Peik lå så fint så, Peik ligger stødig selv om jeg går i skjul og er borte i flere minutter. Det er en deilig følelse! Det har jo ikke alltid vært sånn, så det at fellesdekken ser ut til å ha falt på plass er bare herlig. Ellers så ser det strålende ut for både Lotta og Alfred i øvelsene, og jeg håper jeg ser begge to på konkurranse 1.mai i Selbu!
10.04.10: Forsinket bursdag :) Som den dårlig mor jeg er :P, klarte jeg å glemme Peik sin bursdag den 8.april... Gratulerer med dagen godgutten min! Tenk at lille fisen har blitt tre år, og er slett ingen ungdom lenger - men en voksen flott mann!! Jeg kan se at han er blitt voksen nå i kropp og utseende, og han er blitt ganske anderedes nå enn han var for bare litt over et år siden mentalt også. Det hjelper både med trening og at hormonene kanskje roer seg! :) Jeg ser fram til årene som kommer - vi skal ha det mye gøy sammen! Oppdatering fra helgas aktiviteter kommer etter hvert, vi har hatt gjennomkjøring av klasse 2 programmet i dag sammen med Lene, Solveig, Katrine, Tora og Sture, og det ser egentlig ikke så ille ut. Mer om det senere! Må huske å gratulere både Lene/Una og Geir/Ricci med valpekullene, søte små bollebeibiene! Jeg gleder meg til å se dem om et par uker - sjarmtroll som de etter hvert kommer til å bli :)
05.04.10: Jaktkurs, påske, og VÅR! Da var vi tilbake i byen etter påskeferien, og kan kose oss med nettilgang og greier..! Det har jammen skjedd litt siden sist jeg oppdaterte, jeg og Peik har vært på jaktkurs, Torgeir, jeg og Peik har vært hjemme i Bindal med familien og på hytta på Roan. For å starte med det første først: jaktkurset på Fosen. Hvert år arrangerer Fosen retrieverklubb jaktkurs i palmehelga, og da jeg fikk snusen i at det var Susanna Hallgren som skulle være instruktør var jeg ikke tung å be. Vi var så heldige å få ha Sanna her på kurs i oktober, og jeg ville veldig gjerne gå flere kurs for henne. Dermed satte jeg og Elisabeth Stene oss i bilen på fredag 26. mars og dro til Austrått på Fosen. Der ble vi møtt av en super gjeng som hadde gjort klar kveldsmaten til vi kom! Vi ble bare 6 deltakere på kurset, og i tillegg til meg og Peik var det Elisabeth og Emil, Johanna og Jing og 3 stykker fra Fosen, Tove Rigmor med flaten Wilma, Judith og labben Gunnar og Berit med labben Jom-Jom. En kjempefin gjeng, og damene fra Fosen vartet opp med de beste retter hele helga - tusen takk for laget og god mat! Kurset var som forutsett kjempebra, der Sanna hadde lagt det opp litt som sist vi hadde kurs med henne. Sanna har selv toller og har mye bra å komme med i forhold til våre arbeidsglade tollertullinger, som kan bli vel heite og forventningsfulle noen ganger. Vi startet med å se litt hvordan hver enkelt hund jobbet, og alle fikk en markering, en minnesmarkering og en dirigering. Peik gjorde en god jobb, og holdt seg godt samlet. Han tok begge markeringene på strak arm, selv på ca 40 meter (veldig ca - jeg er elendig på avstandsbedømming). Det som overrasket meg mest var at han gjorde dirigeringa som om han virkelig visste hva han drev med! Han løp rett ut til kanten der dummyene lå, plukket opp en og kom rett hjem med den, og det på en avstand som var lengre enn jeg noen gang han trent dirigering på :) Det var gladnyheten, og jeg kunne allerede da reist hjem lykkelig. Men vi var selvfølgelig ikke ferdig med det! I løpet av helga fikk vi jobbet med stadga, fløytesignal (stopp og nærsøk), vilt og hvordan vi sender ut hunden på dirigeringa. Her ønsker vi jo ikke å forstyrre hunden med å henge over den, bare vise den hvor den skal fokusere og løpe. Sanna filmet oss hele dagen, og vi fikk se hvordan vi er og hva hundene gjør. Og Sanna har alltid rett - rolig fører gir fortsatt rolig hund, akkurat som forrige kurs. Hvis jeg er rolig klarer Peik å holde seg samlet mye bedre, og samarbeidet vårt blir bedre. Jeg skal fortsette å jobbe mye bakover med ham for å få ned forventning og pip, og finne balansen i hunden, når koker han over, når er attituden slik jeg ønsker den? Søndagen opprant med mye bedre vær enn lørdag, sol fra skyfri himmel er mye bedre enn striregn! Vi gikk walkup der vi varierte med å se dummyer bli kastet og sende hundene på dirigering til matskål eller på dummy bak oss, og Peik holdt forholdsvis godt "ihop" som Sanna sier. Det eneste som vippet ham litt av pinnen var da en av dummyene ble kastet i en stor dam, og det plasket godt. Da var det en som fikk øyne og ører på stilk skal jeg love! Jeg jobbet bakover og bort fra kastet lenge etterpå for å få han ned på jorda igjen... Vi har en liten forventning der ja. Men morsomt var kurset, og jeg har fått mye konkret å jobbe med, jobbe bakover både på kast, skudd og vanndummyer, og stoppsignal skal jeg ta mer tak i. Takk til Sanna for nok ei flott helg med gode råd og øvelser. Og takk for ei fin helg til de 5 jeg bodde sammen med, hva er vel 3 jenter og 4 hunder inne på ei knøtt lita campinghytte!? Null problem :) Vi tar gjerne turen til Fosen igjen ved en senere anledning. Så ble det påskeferie og jeg, Torgeir og Peik dro hjem til Bindal på tirsdag. Der ble det skiturer med bål og fint vær. Vi gikk lang skitur over sjøisen en av dagene, med medvind på tilbaketuren så da gikk det unna. Ferie er helt ok! Vi fikk også trent litt stoppsignal, og det begynner han å forstå så smått, og så fikk jeg jobbet med skudd. Med matskål og dummy bak oss og skytter foran fikk vi jobbet med å høre skuddet, snu oss rundt og sende til enten matskåla eller dummyen, noe som fungerer ok. Han er litt høyt oppe, men roer seg bedre og bedre etter hvert skudd. På tredje skuddet var han helt fokusert og ivrig på å jobbe bakover i steden for å fokusere på skytingen, så det å ha en jobb til ham bakover fungerer virkelig på min skuddgale hund :) Jeg kunne godt ha vært hjemme mye lenger, men på lørdag dro vi videre, og satte kursen mot Roan og hytta til familien til Torgeir. Vi har vært kjempeheldige med været denne påska, og kunne sitte ute å spise vafler i sola på verandaen :) Vi gikk lang tur på søndag, og så fikk vi gå årets første spor! Gisle og Monica hadde lagt blodspor på morgenen (før jeg sto opp... !) til Peik og deres hunder. Dette var jeg litt spent på, et spor som ikke var merket og som var ca 200 meter langt ventet på oss, og jeg ble nesten nervøs :P Helt uten grunn heldigvis, for Peik gikk det kjempefint. Litt nøling og sjekking i starten, før han gikk som en prest hele veien fram, og han var lett å lese og herlig å gå bak! Rådyrskanken var populær, og han bar den stolt som en hane tilbake til bilen. Tusen takk til Monica og Gisle for hjelpa, skikkelig god service å komme til "dekket bord" :) Det må bli flere sopr med oss i sommer! I dag kjørte vi tilbake til byen, og på hjemveien stakk vi like godt opp til Lene på Byneset og fikk gå enda et blodspor! Begynner å bli borskjemt med ferdig oppgåtte spor nå.. :P Lene hadde funnet en liten skog fri for snø, og hadde lagt spor i delvis tett skog og på steiner og mose. Peik gikk også denne gangen bra, men litt forsiktig og sakte, men han finner ut av det. Jeg kunne nok ønsket meg litt mer trøkk, men det håper jeg kommer med mer erfaring, han har i hvert fall funnet ut hva han skal gjøre, og han vet at i enden av et spor finnes det en super belønning: skank! Tasha gikk også et spor, og hun gikk også bra, særlig med tanke på at hun har gått ca 4 blodspor før i sitt liv. Et naturtalent! Tusen takk Lene - for fiks ferdig spor å komme til, neste gang er det min tur å legge sporene :) Påska har vært et herlig avbrekk fra hverdagen med jobb, og nå har vi stilt klokka og får lengre lyse kvelder å trene hund på, gå turer, spor... Mange muligheter, og jeg gleder meg!
21.03.10: Regn, sol, snø, vår? Jeg ønsker meg vår, det må jeg bare innrømme. Det er litt vanskelig å vite hvilken årstid vi har i trøndelag for tiden, men i dag fikk vi føle litt påskestemning, med sol fra skyfri himmel, klisterføre og solbriller. Jeg fikk med meg begge mannfolkene mine på tur, til fots for anledningen. En fin tur som bød på utfordringer, da vi skulle ta en avstikker ned til veien fant vi fort ut at snøen brøt, og vi sank dypt ned for hvert skritt. Bare Peik kunne løpe oppå skaren, og jeg følte at han rakk tunge til oss der han spurtet avgårde med oss svettende bak.. :P Vi fikk også skutt litt med startpistolen, som er ei stund siden sist. Det går mye bedre enn tidligere, han takler at jeg skyter både langt unna ham og nært, og at Torgeir gjør det når vi går jaktfot. Det er vanskeligere når noen andre gjør det, men jeg føler jeg har kommet et lite stykke på vei med å dempe forventningene. Vi skal fortsette med dette utover våren og sommeren, så kanskje jeg har en litt roligere hund til neste jakt enn jeg hadde for to år siden...! Vi har også hatt et par økter med lydighet i uka som har gått. Vi hadde siste kurs med Total hund på onsdag. Det er utrolig at tida har gått så fort! Jeg har hatt stor nytte av kurset, og må sende en takk til både Ellinor og John Ketil, og alle som har deltatt- uten dere hadde ikke vi kommet dit vi er nå med lydighetstreninga!! Jeg har lært masse i vinter, og fått motivasjon og treningstips til å fortsette å jobbe med lydigheta, som er kjempegøy! Vår egen innsats på siste kursdag var vekslende, fellesøvelsene gikk bra, mens fri ved fot var en vrien sak... Ellinor ga oss utfordringer som helomvending og vending høyre/venstre i både springmarsj og sakte marsj, noe vi aldri har gjort før.. Det vi kan fra før fungerte bra, men vi må hjem å jobbe vendinger i springmarsj ja! Peik var søt der han løp etter meg og gjespet - som for å si: " Herregud morsan hva ER det du holder på med nå da? Ro deg ned!!" Ingen fare for at vi blir arbeidsløse med det første nei... Nå må vi stå på egne bein når det kommer til hundetrening, takk til gjengen for en kjempefin vinter med trening, og takk for at jeg fikk bli med dere på kurs!!
14.03.10: Vinter og snø igjen Etter noen dager i lykkerus har vi landet etter forrige helg, tusen takk for alle gratulasjoner! Det er mye morsommere å lykkes når man har så mange venner som gleder seg med en! Denne uka ble det virkelig vinter igjen, og vi har fått måket mer snø denne uka enn vi har gjort på hele vinteren tror jeg. Vi har fått trent litt uansett, for nå ser vi fremover og mot lydighet klasse 2! Etter å ha gjort opp status ser jeg heldigvis at det er lite nyinnlæring som må til, mest videreutvikling og generalisering av det vi har jobbet med i vinter. Mest utfordrende blir nok fellesdekk med skjult fører, samt innkalling med stå og fremadsending til kjegla. De to sistnevnte jobbet jeg med på torsdag, og det ser egentlig ganske ok ut. Å bråstoppe i fart synes vanskelig for min hund, han stopper jo, men siger disse ekstra tre stegene, så vi må jobbe mer før jeg blir helt fornøyd. Fremadsendinga var dagens gode nyhet, jeg varierte med å ha en eller to staker med belønning, en skjult stake, stoppe ham, la ham gå hele veien fram.. Han tenker så det knaker og jobber bra. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte teste hva han gjør hvis jeg kjører øvelsen slik den er i klasse 2. Jeg tenkte jo at jeg aldri i verden kom til å bli klar til å starte klasse 2 før regelendingene, men nå ser det jammen ut som vi kan bli det... Jeg har bare jobbet med ruta, og hatt lite fokus på kjeglene, men nå som vi kanskje skal ut å konkurrere må vi nesten trene litt på kjegla også. Så jeg satte fram ei kjegle og sendte ham fram, og joda, han løp fram til kjegla og stoppet da jeg ba han om det!! Jeg belønnet det og sa meg fornøyd med innsatsen :) I dag har jeg vært på lang skitur sammen med Lene. Herlig tur på to og en halv time, vi gikk fra Byneset til Skistua. Det snødde en del, men da vi fikk skrapet av gammel smurning fikk vi god glid og hadde det kjempefint! Peik er kjekk å ha med på ski, han trekker litt til og med i oppoverbakkene nå! Før trakk han meg bare ned bakkene, til min frustrasjon... Det kommer seg med litt trening og rutine :) Takk for turen Lene!
08.03.10: Fantastisk helg! Jeg hadde en god følelse da jeg gikk inn til fellesdekk, og Peik gjorde jobben sin. Han lå helt stille uten å røre en muskel i to minutter, og vi fikk full pott. Siden jeg var første startende gikk jeg bare ut og jobbet litt med Peik før vi gikk inn igjen. Og jeg er så fornøyd med resten av programmet!! Alle øvelsene gikk omtrent så bra som de kunne gå, jeg og Peik var inne i bobla vår, og hadde fokus på arbeidsoppgavene våre. Jeg klarte å tenke øvelse for øvelse, og var tydelig for hunden. Det slo ut bra på Peik, for han var fokusert og i balanse hele veien, uten lyd! Dommeren var raus med poengene, noe jeg ikke la merke til inne i ringen, jeg fikk ikke med meg et eneste poeng, så fokusert var jeg :) Men da jeg kom ut med en god følelse i magen og Lene kom stormende mot meg og gav meg en stor klem var jeg sikker på at det hadde gått veien! Her kommer poengene, som jeg er utrolig stolt over, men som nok var forholdsvis "snille" i forhold til mange andre dommere.
Helt utrolig følelse, den kan jeg leve en stund på tror jeg. Det ble en gledesdans etterpå! Før jeg hadde kommet meg ned på jorda skulle Lene inn i sin fellesdekk, noe hun hadde som mål å klare denne dagen. Og det klarte de med glans! Tasha lå som en saltstøtte og beviste at dette var da ingen sak. Når de så gikk inn til resten av programmet var alle sorger forduftet og de gikk et knakende bra program, og endte på 195,5 poeng! Helt utrolig bra, det var en drøm å se! Gratulerer så masse snuppa!! Dermed endte vi opp med å kapre de to første plassene i klasse 1, og gjøre rent bord - helt fantastisk! :) Må selvfølgelig ha med bilde av en fornøyd Lene og Tasha også:
Tusen takk til Lene og Tasha for ei kjempehelg, den må gjentas snart :) Stemninga var ikke akkurar laber i bilen på vei hjem! Nå blir det jobbing med momentene i klasse 2 programmet, kanskje er vi ikke så langt unna der heller om ei stund!?
24.02.10: FRI! Tida går så fort at jeg rekker ikke helt å henge med... Siden sist har vi hatt kurskveld med Total hund den 17.02., med dekk/stå/sitt under marsj, og linerføring/fri ved fot på programmet. Jeg og Peik fikk gå lineføring til Ellinor var fornøyd med posisjoneringa hans under marsj, og jeg fikk en del tips for å få ham på rett plass. Han gikk kjempefint synes jeg, med bra fokus og intensitet. Vi gikk så i gjennom dekk under marsj, noe Peik har tatt utrolig fort. Han la seg raskt og rett når jeg kommanderte, så etter tre repetisjoner sa vi oss fornøyd med den. Men; da vi så skulle jobbe med stå under marsj var selvfølgelig Peik sikker på at vi fortsatt skulle dekke... Vi måtte tilbake og jobbe stå noen ganger før han skjønte tegninga, og jeg må passe på å si kommandoordet riktig, ellers blir han forvirret. Jeg ble helt stressa og tenkte at nå hadde jeg ødelagt stå under marsj, som er en av de sikreste øvelsene for vår del... Men med litt intens jobbing på stuegulvet i helga ser jeg at han kan det, vi må bare jobbe litt mer med det. Nå har han på ørene og gjør rett omtrent hver gang, så da går det kanskje bra allikevel! :P I helga reiste jeg og Peik hjem til Bindalen, og for første gang i sitt liv fikk Peik prøve å fly. Jeg var litt småbekymret for at alt skulle gå bra, men de tok godt vare på ham og han virket helt rolig da jeg fikk ham tilbake. Det var ikke avskrekkende i det hele tatt, og kan trygt gjentas. I Brønnøysund hentet jeg det som skal bli konebilen min! Jeg har kjøpt meg en Hyundai som blir en ekte hundebil som jeg og Peik skal farte rundt med på kurs, treninger, konkurranser osv. Bilen er helt grei, og jeg håper jeg får mye glede av den! Den kommer forhåpentligvis også til å bevare husfreden her hjemme, da slipper vi å diskutere om hvem som skal få ha bilen om ettermiddagene og i helgene.. Så kom vi oss endelig hjem til mamma og pappa, og fikk 4 dager med ferie - herlig! Vi har gått tur både på føttene og på ski, jeg har sovet over gjennomsnittet mye og spist mye god mammamat! Det er godt å få ladet batteriene og la hund og eier bare ha helt fri. Peik har løpt rundt uten en bekymring i verden, og synes nok livet kunne forbli slik! På tirsdag vendte vi imidlertid nesa mot Trondheim igjen,og jeg var tilbake på jobb i dag. Tilbake til det normale, det er jo godt det også.
08.02.10: Konkurransetreningskurs På søndag var det duket for siste dag av konkurransetreningskurset. Jeg og Peik ruslet ned til Dora kl halv ni om morgenen, cirka like trøtte i trynet begge to (føler meg litt gal som bruker så mange dager av helgene mine i et parkeringshus på Dora, men hva gjør man vel ikke for lidenskapen sin!?). Vi startet med en teoribit med temaet holdninger, hvilke holdninger har jeg til meg selv, medkonkurrenter, dommer? Spennende tema som gav oss en vekker på hvordan vi tenker og forholder oss til ting rundt oss. Før lunsj fikk vi så en praktisk del der vi delte oss i to grupper og gikk igjennom tre øvelser hver. På vår gruppe hadde vi dekk fra holdt,innkalling og stå under marsj på planen. Jeg følte jeg hadde god kontroll på både meg selv og hunden, og Peik gikk ganske fint. Det jeg bør jobbe med er innsitten når Peik kommer inn i høy fart, da bruker han meg som bremsekloss, og bumper meg temmelig hardt i foten... Det hverken ser eller kjennes bra, så det bør jeg nok ta tak i. Etter lunsj gikk vi igjennom en ny teoridel, med fokus på hva MIN jobb er i forbindelse med en konkurranse. Hva skal jeg ha plass til i tankene mine, hva skal jeg gjøre før jeg går inn i ringen, under øvelsene, i mellom øvelsene?! Jeg er kjempefornøyd med kurset, og synes det er flott at Ellinor har lagt det opp slik, med fokus på meg og min prestasjon, ikke bare på hundens prestasjoner. Vi fikk en ny praktisk runde på ettermiddagen, og vi skulle da velge oss tre øvelser vi skulle gjennomføre som på konkurranse, uten belønning. Vi byttet på å kommandere hverandre, og alle gav tilbakemelding til den som hadde vært inne i ringen. Jeg er veldig fornøyd med Peik!! Han var rolig hele veien, nesten ingen stress og pip, og han klarte å fokusere på meg. Jeg valgte lineføring, apport og hopp over hinder som mine øvelser. Lineføringa var veldig bra, apporten var også fin bortsett fra at farta inn med apporten i munnen er for lav. Peik synes det er unødvendig å løpe fort med en tredings i munnen - man jogger heller inn. Hopp over hinder var også bra, med fint fokus. KJEMPEfornøyd alt i alt, jeg føler vi hadde den rette stemninga sammen, vi fant bobla og jobbet på lag! Utrolig deilig følelse! :) Lene fikk til og med festet det på film, så jeg kan ha det som bevis!! Hehe, og for å lære av så klart, det fins jo alltid ting å forandre og ta lærdom av. Alt i alt har det vært et kjempebra kurs som kom på et bra tidspunkt for meg. Nå gleder jeg meg litt til vår og varmere vær, lange lyse kvelder med trening, ikke bare lydighet, men både spor og jakttrening gleder jeg meg masse til! :)
06.02.10: "Konkurranse" Ukene flyr, og vi er kommet godt i gang med februar. På onsdag lagde jeg og Lene treningskonkurranse, og vi ble 7 startende :) Vi lagde det så ordentlig som mulig, med merkebånd rundt ringen og greier. Alle var kjempeflinke og jobbet virkelig med hundene sine. Jeg og Lene byttet på å være dommer, noe som resulterte i at jeg fikk litt for lite tid med Peik før vi skulle inn i ringen. Han var i aller høyeste grad på jobb da vi gikk øvelsene, men intensiteten var enda så høy at han lagde alt for mye lyd... Skikkelig irriterende, siden det meste av øvelsene var kjempebra! Han gikk seg ned utover i programmet, og bra var jo det, men under lineføringa og fri ved fot var det så mye lyd som jeg aldri har hørt før... ÆSJ! Jaja, vi får ta lærdom av det, og prøve å finne en balanse mellom for mye og for lite intensitet. Det var i hvert fall kjempefint å få gå en "konkurranse" og teste oss litt, og få kjenne på hvilke rutiner som fungerer for meg og min hund, og eventuelt hva som ikke fungerer. Så artig var det absolutt, og det var så morsomt at alle stilte opp og ble med! Vi må prøve å få det til flere ganger. I går kveld møttes tollergjengen igjen til lydighetskurs på Dora. Denne gangen var hovedtema innkalling. Først hadde vi fellesøvelser med felles sitt og dekk, og dette synes jeg begynner å sitte bra. Peik er mye roligere i fellesdekk nå, og ser ut til å ha innfunnet seg med at dette kan ta tid, og det er best å bare bli liggende. Så nå blir det å prøve å generalisere øvelsen, og gjøre hunden rustet til å klare det uansett hva som skjer! Etter dette så vi litt på innkallingsmomentet, og her ble jeg litt skuffet. Farta inn var for dårlig første gang vi prøvde, mens andre gang ble det bra. Her blir det viktig å dele opp øvelsen, enten trene FART eller trene INNKOMST. To helt forskjellig ting som må trenes inn separat for så å settes sammen til en hel øvelse. Dette ble vel også den viktigste lærdommen i dag, noe jeg egentlig er klar over, men fort glemmer... Vi må dele opp øvelsene og trene momenter, ikke hele greia. Vi jobbet også med innkalling med stå, og her er det like viktig med momenttrening framfor øvelse. Jeg må drille hunden min på å bråstoppe i fart, og være sikker på at han kan den biten før jeg setter det inn i en innkalling. Her blir stikkordet variasjon, slik at det ikke blir et mønster. Det skjønner nemlig disse tollervidundrene våre veldig fort, og hvis de tror de vet hva de skal gjøre så gjør de det gjerne helt av seg selv, uten at vi har sagt noen ting.. :P Det positive fra dagens økt var roen Peik hadde, han klarte å konsentrere seg lenge av gangen uten å bli pipete å utålmodig, og jeg kunne belønne med lek! Hipp hurra, det er så godt å se!! Jeg føler jeg har noe annet mer virkningsfullt å tilby ham når jeg kan gire ham opp på en leke, og jeg får en helt annen konsentrasjon i ham. Så det er jeg kjempeglad for, nå gjenstår det bare å få ham til å synes leken er interessant i alle settinger, ikke bare der vi er kjent og trener med kjente hunder... Håper det kommer. Til slutt gikk vi igjennom starten på lineføringa, og så på de første stegene. Vi varierte med å belønne et steg, to steg, fire steg osv. Peik var veldig fint med og jeg var fornøyd. Så hvis jeg klarer å ha ham slik med fra første steg på prøve så blir det knall :)
30.01.10: Skitur og bilder Idag tok jeg og Solveig skiene fatt og gikk innover i ukjent terreng på Saksvikvollen, helt på enden av Jonsvatnet. 11 minus, sol og vind gjorde det til en fantastisk tur, om enn en smule kald. Vi gikk oss svette og gode før vi campet under ei gran. Der fikk vi fyrt opp bålet og lagt betasuppe med bacon oppi, spist sjokolade og drukket kakao. På sånne dager er livet ganske perfekt! Hundene fikk gå løse hele tida, og kjempet seg vei i nysnøen :) På vei ned igjen ble det bare ett fall, som til gjengjeld resulterte i masse snø på ryggen! Som ei kråke lå jeg der og skulle ikke klart å kommet meg opp i all nysnøen - slikt skulle vært filmet... :D Endelig klarte jeg å fomle frem kameraet å knipse litt bilder, så nå finnes det nye bilder under Fotoalbum. I morgen blir det tollertreff, som jeg gleder meg til og håper det kommer mange røde troll :)
25.01.10: En lang liste.. og mer kurs Jeg er så fornøyd med det fine været vi har hatt i det siste! Ikke bare er det deilig å være ute på jobb å ake sammen med ungene "mine", men det er deilig å ta på seg ullundertøy (som er blitt helt obligatorisk på min kropp) og dunjakke og gå seg en tur i måneskinn! Til å være i Trondheim har vi hatt uforskammet fint vær lenge nå. En av guttene mine i barnehagen på tre år syntes kanskje at det var nok finvær nå, for han spurte meg en dag: "Emma, koffør regne det ikke idag?" Hva skal man si? Fordi vi endelig har fått en slik vinter vi virkelig ønsker oss - en EKTE vinter! Jeg og Peik rusler rundt i nabolaget om dagen, trener på litt småting og koser oss. Forrige tirsdag var vi på Nidarostrening på Dragvoll, der vi ble hele fire stykker på trening. Det gjorde ingenting - vi fikk da trent uansett! For Peik var det ekstra utfordrende med ikke mindre enn 3 løpetidstisper på trening.. Det gikk egentlig veldig fint og jeg er fornøyd med innsatsen, det eneste som vi sliter med er lydnivået. Med løpetid i bildet blir lyden forsterket en god del, noe jeg synes det er vanskelig å gjøre noe med. Vi jobbet litt grunnmomenter, lineføring og jeg trente på fremadsending. På fremadsendinga var Peik virkelig der jeg vil ha ham, veldig rask ut og stoppet på ståkommando. I starten har han hatt lyst til å komme mot meg for å få belønninga, så jeg jobbet med å la ham stå en liten stund og gå frem å belønne, og han skjønte fort tegninga. Flinke gutten! Her en kveld satte jeg meg ned og skrev opp alle øvelsene for klasse I og II, for å finne ut hvor vi er på innlæringsveien på de forskjellige, og hvor jeg må legge ned mest arbeid. Vel, lista er ganske lang, med opp til flere punkter der det står: nyinnlæring/videreutvikling. Så vi har ting å ta tak i! Det som jeg synes er positivt er at posisjoneringa ved fot begynner å bli bra, apporteringa likeså. I forhold til klasse I må jeg jobbe med lineføringa (vendinger og holdt) og Peik må bli trygg på kommandoen "fot" på innkallinga - enda viser han tendens til å komme rundt meg når avstanden blir mer en 10 meter. Så må vi plukke frem hinderet igjen snart og se hvor vi står der, det fungerte greit i høst, men det trenger det jo ikke gjøre nå for så vidt! :P Så har vi fellesdekken da, som jeg håper og tror skal sitte etter mye grunnmomenttrening på kurs og for øvrig. I forhold til det å starte på prøve må jeg ta med i betraktninga at det er regelendringer på trappene i lydigheta, som kan tre i kraft i mars eller juni. Om det vil ha noe og si for oss kommer altså ann på når vi skal starte. Det er ikke snakk om store forandringer, men litt er det å ta hensyn til, avstandskommandering er for eksempel en ny øvelse i klasse I. På søndag fikk vi en gjennomgang av mange av punktene på lista mi, for da hadde vi heldag med lydighetskurs på Dora. Jeg kan vel bare si at jeg er fornøyd med hunden, og forsåvidt meg selv også - konkurransekurset og kurs forøvrig har hjulpet på :) Vi gikk først igjennom tre øvelser etter hverandre og så hvordan vi jobbet oss igjennom dem. Stå under marsj, apportering og hopp over hinder sto på planen. Øvelsene går helt greit, men jeg må jobbe med å få hunden til å konsentrere seg fra første skritt - han er god på å dette ut av det i starten og så begynne å jobbe bra etter at jeg har korrigert en gang... hmhm. Godt var det også å kjenne at hopp over hinder sitter, selv om vi ikke har gjort det siden sist vi stilte på prøve. Neste på programmet var apporten, og der må vi jobbe med innkomstfart og utgangsstilling, eller ser det fint ut. Vi gikk også gjennom avstandskommanderinga, og der går det fint helt til vi blander inn stå-momentet... Det kan vi IKKE! Menmen, vi har da heller ikke trent noe særlig på det, så det blir småplukk og holde på med fremover. Sitt/dekk og dekk/sitt går helt fint heldigvis :) Til slutt på kurset gikk vi gjennom fremadsendinga, der jeg først fikk vist hvor langt vi var kommet, og så fikk vi utfordringer og tips til hvordan jeg nå skal trene. Utfordringa kommer idet staken forsvinner selvfølgelig, så jeg må få lagt ned arbeid i at kommadoen "fram" betyr mer enn bare "spring fram til staken å spis". Så nå blir det nok å gjemme den mer og mer bort og variere hvordan jeg sender han fram. Peik fikk prøvd seg skikkelig på kurset, men heldigvis tok han det ganske fort - og jeg formelig så hvordan det gikk rundt oppi toppen på ham da jeg sendte han fram til en stake, og så kommanderte fram igjen til en stake gjemt langt framme bak en stol. Peik mente jo at han sto der "framme", og klødde seg i hodet noen ganger før han kom på at han kunne løpe enda lenger fram!! God gutt, som ble skikkelig sliten etter 8 timers kurs. Men morsomt var det!
18.01.10: Kurs Vi har medvind i treninga om dagen, så jeg smir mens jernet er varmt. Peik synes det er kjempemorsomt, noe jeg er virkelig glad for - han har jo hatt en periode der lydighet ikke var favoritten av aktiviteter, men det ser ut til å ha snudd litt. Inne pusler jeg med innsitt, mens ute har vi fått trent en del stå under innkalling. Det fungerte bra å ha ei matskål bak ham, og kalle inn for så å kommandere stå, da er viljen til å stoppe ganske bra. Vi er i aller høyeste grad i startfasen her, men jeg håper det kan begynne å forme seg utover våren. Jeg og Solveig trente litt her om dagen, og da prøvde jeg på fremadsendinga. Det begynner å bli veldig bra!! Peik har god fart ut fra meg og bråstopper og står når jeg ber ham om det, så nå kommer jeg vel til det vanskeligste, å ta bort lysestaken i det fjerne... Hva har han skjønt av oppgaven da mon tro?? Jeg frykter at han kommer til å sitte som et spørsmålstegn, men jeg ser for meg at første prøve blir etter et par gjennomkjøringer med lysestaken, så får vi se! Lotta har virkelig begynt å skjønt hva denne lydigheta dreier seg om, og nå gleder jeg meg til å se både dem og Katrine og Sita på kurs og etter hvert appellmerke og klasse I! Ikke sant jenter!? :) I helga var vi med på første dag av konkurransetreningskurset med Total hund. Vi var 15 stykker påmeldt, og det var mange flotte folk og hunder som inspirerte meg og som jeg fikk lære mye fra. Vi gikk gjennom hvilke faktorer som forstyrrer oss på konkurranse, og hvilke rutiner vi kan lage oss som kan hjelpe oss til å ha et fast mønster å jobbe ut fra både på trening og i konkurranser. Ellinor tok oss så med ut og lot oss jobbe med hundene, 15 stykker i en ring. Rom for mange forstyrrelser her altså, alt fra løpetid til bråk og bjeffing, og som om det ikke var nok lagde Ellinor nok forstyrrelser til en hel armê!! Med trillebår og pappesker, paraply og staver lagde hun et show som skulle forstyrre oss - men som hun så korrekt påpeker at innstillingen vår skal lyde: "Hva har det med meg og gjøre?" Fint lite, og derfor konsentrerte alle seg om jobben de skulle gjøre, og jeg synes Peik klarte seg bra, han pep en del, noe jeg tror hadde med løpetidstispene rundt oss å gjøre. Vi delte oss også opp i tre, og fikk gjøre samme øvelse i tre forskjellige ringer - for å se om vi gjør ting likt eller ikke. Konklusjonen for min del er at jeg må lage meg en fast rutine på hvordan jeg går inn i ringen, og hvordan jeg starter, så ting ikke blir tilfeldig, og at jeg og Peik ikke starter første øvelse med en krangel- da blir ikke tingene noe bedre akkurat! Til slutt fikk vi gå i grupper der en og en gikk to øvelser etter hverandre uten å belønne, og diskuterte hvordan det gikk og hva vi kan forandre på. Jeg gikk lineføring først, og der må jeg jobbe med vendinger og selvfølgelig Peik sin evne til å konsentrere seg over lengre tid. Jeg prøvde også hele apportøvelsen for første gang, og det gikk veldig fint! Peik hadde god fart ut, et fint opptak og så litt nølende inn igjen - han vurderte om han skulle gi apportbukken til Rita, som kommanderte meg, men han kom heldigvis helt hjem. Men, han hadde jo rett - apportbukken VAR jo Rita sin!! :P Kurset var veldig bra på det viset at vi ble veldig bevisste oss selv og hva vi gjør, fokuset på at hunden skal prestere ble satt til side, i steden ble det vi skal gjøre satt på agendaen. Jeg tror og håper at jeg nå kan klare å lage gode rutiner for meg og hunden som gjør at vi kan prestere bedre i fremtidige konkurranser.
09.01.10: Nytt år, nye muligheter! Godt nytt år alle sammen! Da var juleferien over, og hverdagen har meldt seg for fullt. Jeg har vært uten ordentlig nettilgang i jula, og formaterte pcen min etter jul, så det har vært smått med oppdateringene. Det betyr ikke at vi ikke har gjort noe, tvert imot! Den 22. desember reiste jeg og Peik hjem til Bindalen for å feire jul med familien. Vi har fått godt lange turer i kaldt vintervær og litt nysnø, Peik har fått sprunget løs i 11 dager i strekk (vi har nesten vent oss av med bånd) og jeg har fått slappet av, spist litt for mye god mat og lest masse bøker. Vi har også fått til en del lydighetstrening, og utviklingen har vært positiv og veldig morsom. Utgangsstillingen begynner å sitte fint, jeg har fått igjen for terpingen med posisjon og han setter seg rett og raskt så og si hver gang nå og hold dere fast: så og si UTEN en lyd!! Hvis denne utviklingen fortsetter kan jeg ikke annet enn å være fornøyd takk Ellinor! Jeg kommer til å fortsette å hjernevaske Peik på denne nye kommandoen, slik at jeg vet at han har glemt den gamle. Vi har også jobbet med raskere neddekk, som jeg i utgangspunktet var usikker på om han noen gang kom til å forstå. Nå øyner jeg håp, selv om øvelsen er veldig uferdig og han trenger enda hånda mi til hjelp for å gjøre det riktig. Så har vi fremadsendinga, som er øvelsen jeg virkelig digger :) Jeg har fått meg kjegler og fått mitt supre søskenbarn Johan til å sveise en fin liten lysestake for å legge belønninga i helt perfekt! Så i jula har vi tatt noen repetisjoner av fremadsendinga flere dager, og Peik overrasket meg litt. Først lot jeg ham gå frem til belønninga mange ganger, for så å ta den vekk og kommandere stå idet han skjønte at det ikke var noe der. Han sto fint og jeg løp fram og belønnet. Etter to repetisjoner med dette skjønte han tegninga, og stoppet før lysestaken og spurte meg: Ja, kom med belønninga! Så det er tydelig at jeg må belønne mye bort fra meg, da han drar sterkere mot meg. Jeg har også begynt å ha belønning fremme, men ha en medhjelper som kan hindre han i å ta den hvis han ikke hører, og kommandert stå et par meter før staken- og han har bråstoppet hver gang!! Så jeg er veldig fornøyd med ham, han har på ørene selv om fristelsen ligger der fremme. Som dere skjønner har vi hatt ei morsom jul med god trening, til tross for kaldt vær, og motivasjonen er på topp. Ferien har vært fin, nå er batteriene fulle og vi er veldig klare for et nytt år med mange spennende ting på tapetet! Tilbake i Trondheim har jeg begynt på jobb igjen, og vinteren har festet grepet. Det har vært nesten 20 minus en god stund nå så kaldt at det frister lite å gå ut av døra, selv om det er fint bare man kler seg godt. Vi trener litt på stuegolvet, apporten har vært framme, og nå synes jeg han begynner å ta den opp bedre og holder den stødigere. Han klarer til og med å komme inn på plass med apporten i munnen, uten å tygge! I dag hadde vi lydighetskurs med Ellinor og Jon-Ketil, og nå er jeg glad for at vi fikk være inne på Dora! Kurs fra 9 til 5 ute nå hadde blitt en kald fornøyelse, men inne får vi mye mer effektiv og behagelig trening. Jeg ble selvfølgelig syk natt til lørdag med oppkast og hele pakken, så jeg klarte ikke å komme meg på kurs før til lunsj, og da noe redusert... Kurset ble allikevel vellykket, med gjennomgang av apporteringa, der jeg fikk bekreftet at vi er på rett vei og nå kan begynne å sette sammen delene apporteringen består av til en hel øvelse - med kast. Her tror jeg nok jeg må passe på så Peik ikke blir for heit, det bruker å være gøy når ting blir kastet! Ellers gikk vi gjennom avstandskommandering, og her er vi på rett vei i forhold til sitt/dekk, dekk/sitt, det eneste jeg må få inn der er en raskere neddekk, men den kommer til å sitte snart. Det er verre med stå-momentene... John-Ketil påpekte at hundene må få ned intensiteten og begynne å konsentrere seg om oppgaven, Peik blir fort for gira på godbiten og tripper verre enn værst... Etter at vi hadde gjort opp status på kurset måtte jeg prøve hjemme, og etter noen korrigeringer (han skal ikke røre godbiten før han får den) så begynte han å respondere bedre og flytte mindre på føttene - så jeg håper vi kan finne ut av det etter hvert! Vi må nok ta tida til hjelp, det kommer ikke over natta :P Jeg har i et overivrig øyeblikk meldt meg på konkurransetreningskurs, også dette med Total Hund, som skal holdes over to hele dager i vinter. Jeg håper at dette kurset kan lære meg mer om hvordan vi skal forberede oss til konkurranser, og hva vi skal gjøre på selve konkurransen. Jeg er jo som kjent helt fersk i gamet, og har masse å lære på dette området. Jeg håper vi kan finne ut hva som fungerer for oss, hva jeg skal fokusere på og hva som gjør at jeg og Peik finner vår boble, der vi kan vise oss frem på best mulig måte .
18.12.09: JUL! Long time no see! Her har dagene flydd avgårde og jeg har ikke rukket (eller orket?) å oppdatere.. Dagene går med til jobb, tur, julegaver, husvask, hyttetur og kurs av ymse slag. Forrige helg var jeg og Peik på hyttetur med 3 jenter og 5 andre hunder :) Lene og hennes 3 hunder, Katrine og Sita og Solveig og Lotta var gjengen som etter en uforglemmelig tur i stupmørket (:P) til slutt fant hytta vi hadde lånt, og kunne kose oss med mat, vin og trøtte hunder. Vi var i Sondalen, mellom Meråker og Stjørdal, og til tross for heller labert vær koste vi oss skikkelig. Jeg tar gjerne den turen igjen senere! Herlig å kunne slippe hundene løs og selv sitte inne å fyre i ovnen og spise sjokolade :P Jeg har vært så heldig å bli invitert med på vinterkurs i lydighet med tollergjengen hos Total Hund, og vi har hatt 3 samlinger, en med teori og to praktiske. Ellinor og John-Ketil er flinke hundefolk som inspirerer og deler kunnskapen sin med oss. For min og Peik sin del har kurset bekreftet det jeg har tenkt en stund, vi trenger litt opprydding i kommandoer, nyinnlæring av utgangsstilling og terping på grunnmomenter. Jeg skal forandre utgangsstillingen til Peik fra at han går rundt bak meg og kommer inn på plass, til at han kommer inn fra sida. Her er julas hjemmelekse, noe som jeg er spent på hvor fort han tar, for den gamle versjonen er temmelig innøvd...Det blir spennende. I tillegg skal jeg trene inn en raskere neddekk, og begynne med fremadsendinga. Etter de to første kveldene er jeg veldig fornøyd med Peik sin oppførsel på kurset, forholdsvis rolig hele veien, lite lyd og han klarer å slappe av mens vi venter på vår tur. Jeg venter spent på fortsettelsen! Jeg blir utrolig motivert av å være med på kurset, og har fått en god pekepinn på hva vi må jobbe med og hva som er ganske bra. Jeg tror jeg kommer til å ha stort utbytte av kurset, både på det rent praktiske i forhold til øvelsene, men ikke minst med utvikling av meg selv! Jeg blir mer bevisst, og får et tydeligere mål for treninga - og kanskje det aller viktigste: treninga skal planlegges. Jeg er litt for flink til å gå ut å "trene", men på hva?! Jeg har gjerne et overordnet mål, men så finner man det ut litt etter hvert, og da blir den jo ikke akkurat målrettet og planlagt.. Så her har jeg forbedringspotensiale! Vi har å jobbe med i vinter, men jeg gleder meg! Takk til tollergjengen som alltid er der med gode råd, støtte og en god latter! Jeg glemmer nok aldri sangen du diktet til kurset Marit - du er god! :) Nå er siste helga før jula er her, og jeg skal jobbe to dager neste uke før jeg reiser hjem på ferie. Det blir deilig! Peik og jeg skal gå tur, trene litt og bare ha fri begge to. Vi ønsker alle ei god jul, og takker for året som har vært. Håper fortsettelsen blir minst like bra! GOD JUL!
30.11.09: Dogs4all I helga var vi på Lillestrøm og inspiserte det første Dogs4all arrangementet. Og det var svært! Utstillingsringer, lydighet, agility, aktiviteter for barna, stands og boder i massevis og diverse oppvisninger og foredrag. I tollerringen var ikke mindre enn 81 tollere påmeldt - utrolig mange, og veldig mange flotte hunder å se på. Peik fikk slett rød sløyfe av den canadiske dommeren, som ville ha mannfolka litt kraftigere med mer pels og gjerne mer hvitt. Helt ok kritikk, som jeg skal prøve å tyde å legge ut under Meritter. Siden Lillestrøm ligger så nærme Eidsvoll hadde vi booket oss inn på "hotell" Kristine - tusen takk for at vi fikk komme å plage dere, og dra huset fullt av hunder!! Vi kjørte ned på fredags kveld, og brukte siste rest av kvelden på å klippe potene til Peik, noe Elisabeth er en kløpper på :) Hele lørdagen gikk med til å se i boder, få med seg det som skjedde i ringen, se på lydighet og selvfølgelig stille sin egen hund. Vi var 14 hunder inne i ringen samtidig, jommen skal jeg si det var trangt. Tålmodighet ble stikkordet, og jeg synes Peik oppførte seg kjempefint, rolig lå han å ventet på sin tur, og da vi endelig fikk komme inn sto han fint. Slitne men fornøyde ble det en rolig lørdagskveld med litt vin og mat, før vi sovnet søtt. Søndagen gikk vi tur i skogen sammen med Kristine, og hundene fikk løpe løse å slite seg ut før vi kjørte hjem. Tusen takk til Elisabeth, Emil og Lynx for reisefølget, dette begynner å bli en tradisjon!! Herlig å se hvor godt disse hundene våre går sammen, å sove på samme soverom var ikke noe problem :) På utstillinga tok ei venninne av Lene bilder av Peik, takk til Ida Eldevik!
23.11.09: Spor! Etter ei knallbra hundehelg sitter jeg igjen med en ny interesse for spor. Peik har ikke gått så mange spor i sitt liv, og det har bare vært i perioder vi har prøvd oss litt. Det er morsomt å legge ut å gå spor når man er flere sammen, og det var vi i helga. På lørdag kjørte jeg og Katrine ut til Lene på vakre Byneset for å trene hund, og FOR noen treningsmuligheter det fins rett utenfor stuedøra hos deg Lene! Muligheter for timer i skogen med løs hund uten å møte et menneske, man kan legge spor på de flotteste myrer og skogsterreng, eller man kan trene jakt ved vann eller andre steder det måtte friste. HERLIG! Vi la ut spor til fire hunder, både toller, boston terrier, finsk lapphund og vorster fikk prøve seg. Peik fikk gå et fotspor og så et blodspor som hadde ligget i et par timer. Han gikk til ham å være to fine spor med trøkk i lina, som er veldig morsomt å kjenne. Han var helt over seg for å finne en hjorteskank i enden av sporet, absolutt en kjempebra motivasjon for ham! De andre ferskere hundene fikk gå slepespor, noe de løste på en utmerket måte, alle har en nese som fungerer aldeles flott! Spesielt artig var det å se lille Una, boston terrieren til Lene, som gikk som om hun aldri hadde gjort annet, og støvsugde sporet! Kjempegøy å gå bak å se på alle hundene, og både jenter og hunder lærte masse :) Til slutt fikk vi vafler hos Lene, en perfekt avslutning på en flott dag. På søndag dro vi igjen til Byneset - her var det bare å smi mens jernet var varmt! Denne dagen hadde også Tora med sin tervueren Silva tatt turen. Vi la et spor til alle hundene, slepespor til Una og Sita, blod til Tasha og Peik og bruksspor til Silva. For en utvikling hundene hadde på bare to dager! Sita jobbet som en helt igjennom sporet, nøye og i fint tempo, og det samme gjorde Una. Tasha var fantastisk å se, fra å lure på hva blodspor var første dagen, til å ha et herlig sporopptak og støvsuge sporet fra begynnelse til slutt i dag - FLOTT å se på! Der har du sporhund Lene! :) Silva var den mest erfarne sporeren av oss, og gikk et forholdsvis langt spor med seks pinner. Det så lekende lett ut for oss som gikk bak! Jeg ser vi har mye å lære.. Peik gikk et for ham ganske langt blodspor, og han gikk det fint, men jeg synes nesa er litt høy. Han jobbet seg frem til hjorteskanken som var like herlig denne gangen, tydelig at den er populær! Etter en liten pause trente vi litt dirigeringer, men Peik var litt høy og ukonsentrert. Han ville helst løpe i retning Lene som hadde lagt ut dummyen i steden for rett dit den faktisk lå, selv om vi la dummyer på samme sted hver gang... Merkelig. Vi gikk også en del jaktfot, som nå begynner å fungere veldig bra heldigvis. :) Helt til slutt gikk vi oss en tur før det ble mørkt, og alle hundene fikk rase rundt. Det er deilig å se 6 hunder gå så godt sammen! Også i dag fikk vi mat etter trening, og skravlefaktoren var høy. Takk alle sammen for ei kjempefin helg, jeg lærte masse og har fått ny inspirasjon til å gå mer spor! Jeg håper virkelig vi kan gjenta bedriften snart igjen. Nå blir det innkjøp av blod og tigging av skank fra jegerne i familien. :) For ikke å glemme: gratulerer til de som var i Wången i helga og kom hjem nedlesset i premier og titler!! Ricci og Emil ble svensk utstillingschampion, og lille Lynx ble BIR valp og BIS3 og BIS4! Ricci ble BIR begge dager, og Emil ble BIM :) Grattis til alle sammen!
19.11.09: Mørketid Det er mørkt for tida. Når man sykler på jobb er det mørkt, og når man kommer tilbake fra jobb er det mørkt... så det er ikke så enkelt å få trent noe særlig. Egentlig er det helt ok, for både jeg og Peik hadde behov for en pause i lydighetstreninga. De siste dagene har vi brukt til å rusle på Kuhaugen etter jobb, gå tur på Byneset sammen med Lene og trene på småting her hjemme. Jeg bruker en del tid på å lære inn innsitten "på nytt", det vil si få Peik til å få en bedre forståelse for hvor han skal sitte, og klare å gjøre det uten en lyd. Han har stressa litt med den posisjonen, på bakgrunn av både forventing og ubehag/frykt for at jeg skal korrigere. Jeg har brukt klikker og belønna hyppig for rett adferd, og det ser så langt ut til å funke, i hvert fall her hjemme. Det som blir spennende er jo når vi skal gjøre det sammen med andre ukjente hunder. Jeg har også skaffet meg kjegler, så nå er planen og begynne så smått med fremadsending, det tror jeg blir gøy. Jeg og Lene gikk en fin tur på Byneset forrige helg, og da trente vi litt med dummyer. Lene kastet markeringer og jeg og Peik jobbet bakover, bort fra kastet. Han fikk gå på noen dirigeringer bakover, noe som funka veldig bra, før han fikk hente et av kastene som minnesmarkering, null problem! Til slutt tråkka Lene opp et slags felt og gjemte en dummy veldig godt, så Peik fikk lete med nesen for å finne den, og da imponerte han meg, som om han ikke hadde gjort noe annet i sitt liv. Det var godt å se, særlig etter at han gikk så dårlig feltsøk på sist tollertreff. Han kan gutten, bare han vil! Neste helg snur vi nesen mot Dogs4all på Lillestrøm, og jeg fikk vite at det er meldt på ikke mindre enn 81 tollere! Helt utrolig morsomt! Det var noen som sa at tolleren var den 4. største rasen på hele utstillinga, og det er jo ikke til å tro! Hvor kommer alle de hundene fra? Det blir i hvert fall veldig gøy, og hard konkurranse om titlene, så det tenker vi ikke så mye på. Det blir en opplevelse, og vi skal nok få med oss mye mer enn bare utstillinga. Jeg gleder meg!
08.11.09: Klubben for idiotiske førerfeil Jeg er herved medlem... :P For å starte med begynnelsen, jeg og Peik startet lydighet på Hiberg hestesenter i regi av Levanger brukshundklubb på søndag, og makan til rar oppførsel, både fra hund og eier... Det startet med at Peik slett ikke hadde tenkt å konsentrere seg da vi kom inn i ridehallen, og var mye mer interessert i hestebæsj enn godbiter. Jeg ante fare for fellesdekken, men da vi gikk inn til dekk lå han stødig, og ble trukket ett poeng for pittelitt piping. Vi hadde fått startnummer 2, og skulle snart inn igjen. Her kommer da Peiks rare oppførsel for dagen, ELENDIG lineføring og fri ved fot, nesa i bakken deler av øvelsene.. Som dommer Tanja Hulsund sa: " Når han går, går han til en 10er, men så har du alt det andre..."! HELT enig med dommeren der, og ganske forbannet på hunden. Men, så begynte Peik å komme seg, og gikk seg bedre og bedre ut i programmet. Dekk fra holdt var nydelig, men så kommer matmors IDIOTISKE feil inn i bildet... Jeg dekker ham ned og han smeller i bakken, så sier jeg BLI og går fra ham.. I det jeg sier det skjønner jeg tabben og sier høyt: "Ånei sorry!" Dommeren sa: "Ja, du vet i hvert fall hva du gjorde feil.." Dobbeltkommando på denne øvelsen gir null poeng, og det ble selvfølgelig akkurat det. Min feil! Man lærer så lenge man lever, men den var ganske irriterende! Herfra og inn gikk det bra, med 9,5 (!) på innkallinga, det eneste hun trakk for var litt skjev innsitt, 10 på stå under marsj ("Nydelig!" - i følge dommeren :D ) og 8 på hopp over hinder (der var han nesten borti hinderet). Dommeren var virkelig grei og ga gode råd for videre trening, og det hun mente jeg måtte fokusere på var lyd (som det var mye av denne dagen) og attituden hans - han KAN, men gidder bare ikke. Jeg kan stille større krav til ham. Jeg er enig med henne, og synes hun var en alle tiders dommer å stille for :) Kort oppsummert: 149 poeng, 2.premie igjen. Jeg hadde mest lyst til å legge opp rett etterpå, men snille Lene og Wenche som satt ringside så lyst på det og fokuserte på det som var bra, for noe bra var det jo også :) Takk for oppbackingen jenter! Nå skal vi la lydigheta ligge litt, før det blir kurs i vinter, det blir sikkert bra for oss. Lene og Tasha var også med å stilte, men Tasha mente at man overhodet ikke kan ligge på fellesdekken når en stor bamse av en new foundlandshund reiser seg ved siden av henne, noe jeg egentlig har litt forståelse for. Ikke at hunden var sint, hun ville bare leke, men når man i utgangspunktet synes fellesdekk er litt skummelt så er det ikke så rart at man reiser seg! Kjempesynd Lene, men neste gang er jeg sikker på at dere klarer det!
05.11.09: CEA og elendig oppkjøring til lydighetsprøven I dag fikk jeg resultatene til Peik mht CEA, og joda, han var B (bærer) av det også gitt... Jeg ble litt overrasket og satt ut, men sånn er det. Jeg er glad jeg testet ham da, for nå vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Selvfølgelig litt kjipt at han er en av ikke så mange tollere som er bærer av sykdommen, men han kan heldigvis aldri få den selv! Ellers så skjer det ikke så mye, kaldt å sur vind er det, og sofaen frister... Men, vi kom oss på lydighetstrening med Nidaros i dag, mest for å finne ut at hunden var skyhøy og full av lyd i dag - ingen god dag dette nei... Etter en god stund landet han heldigvis, og vi fikk det til å funke også uten pip. For det er ikke arbeidslysta det skorter på om dagen, han vil så gjerne, men har ikke helt funnet ut at jeg gjerne vil at han skal være ivrig og full av energi UTEN denne lyden... hmm... Det kom seg heldigvis, og på fellesdekken lå han greit. Så nå får vi bare håpe at en dårlig generalprøve gir en god forestilling, for på søndag drar vi til Levanger for siste lydighetsprøve i år. Det blir gøy! Jeg har også fått noen bilder av Henrik Jensen fra tollertreffet i oktober, av Peik som går feltsøk. Morsomt å ha noen GODE bilder av den hunden også :) Henriks kamera er nok LITT bedre en mitt for å si det sånn. Bildene ligger under fotoalbum.
01.11.09: Bilder fra Bjugn Geir dukket opp på lydighetsstevne i går, alltid hyggelig med moralsk støtte! Han tok noen fine bilder av oss i ringen - tusen takk Geir!
Klar!
Lineføring
Og min favoritt - Peik kommer i full fart på innkalling!
31.10.09: Bytrening og lydighetsstevne I dag har jeg og Peik vært i Bjugn og startet lydighet. Dagen startet tidlig med spasertur til Ila for å møte Marit, skyssen min for dagen. Vi var skikkelig heldig med været denne dagen, først tykk tåke før sola brøt gjennom og lyste opp et fantastisk høstsyn, blå himmel, gule trær og rim på bakken - utrolig vakkert! Jeg og Marit ble helt henført og det var like før vi forsvant ut i skogen for å trene jakt i stedet.. :P Men vi holdt stø kurs mot målet, og litt før 10 var vi på plass på travbanen ikke langt fra Botngård. Jeg skulle starte som nummer 3 av 3 mulige, men først fellesdekk. Peik har hatt en lite heldig utvikling på fellesdekken i det siste, og det bekreftet han i dag. Urolig og pipete var han i starten, og fokuserte ikke helt på oppgaven, og det ble ikke bedre av at de to andre hundene reiste seg. Etter nesten ett minutt satte han seg halvveis opp for å snuse på magen sin, og la seg rett ned igjen og lå fint resten av tida. Da ble det 0 poeng, skikkelig irriterende! Små marginer her altså... Gladnyheten kom da vi gikk inn på nytt, og Peik oppførte seg akkurat slik jeg vil ha ham. Fin lineføring og fri ved fot, det vi har slitt med hele tida! Stolt av gutten :) Dekk fra holdt var litt skjev, stå under marsj var som vanlig bra, og til og med innkallinga var super! Han kom i høy fart og rett inn på plass - til en 9'er! Det kan høres rart ut at DET er det jeg er mest fornøyd med, men han har hatt tendensen til å dabbe av utover i programmet når belønninga uteblir, men ikke i dag heldigvis! På hopp over hinder gjorde han akkurat det han skulle og ble belønnet med 10 poeng, bedre enn sist kan man trygt si :) Poengene ligger under meritter. På grunn av fellesdekken fikk vi ikke det vi var ute etter denne gangen heller, men jeg kan ikke annet enn å være fornøyd med ham i dag. Han gikk til 145,5 poeng og en 2.plass og klassevinner :P siden ingen av de to andre heller hadde dagen. Nå er jeg glad for at jeg meldte på Levanger også, for nå er jeg gira på å klare dette! Det siste lille manglet i dag, men jeg er godt fornøyd uansett. Med kurs hos John-Ketil og Ellinor i vinter skal vi bli knallgode! Jeg har meldt oss på sammen med resten av tollergjengen, noe jeg gleder meg veldig til (selv om jeg egentlig ikke har råd...) og tror vi kan ha stort utbytte av et slikt kurs. Men tilbake til lydighetskonkurransen. Det var to tollere til som skulle starte i dag, Marit og Troya og Jannike og Rival. Begge gikk fantastisk bra og imponerte meg stort, men begge nullet dessverre på innkalling med stå (som er en skikkelig nøtt!) og fikk dessverre ikke opprykk. Men det var MYE bra å se fra begge ekvipasjene, Troyas apportering og hopp over hinder var knallfin, likeledes Rivals fri ved fot og fremadsending! Etter at alle klassene var unnagjort og alle hadde fått kritikker og premier gikk jeg og Marit en liten tur på heiene ved travbanen og hundene fikk løpe fritt og kose seg. Peik syntes livet straks ble mye bedre når han fikk løpe sammen med Troya isteden for å gå all denne lydigheten :) Tusen tusen takk til Marit for turen, skyssen, hundepraten, råd og støtte! Det satte jeg stor pris på, håper jeg ser deg i ringen neste helg Marit ;) På torsdag gjorde jeg, Lene, Katrine og Solveig noe som var litt artig. Vi tok med oss hunder, hinder og godbiter ned til byen og trente lydighet på Torget! Der var det plenty forstyrrelser og tilskuere, og jeg fikk en god oppkjøring til helga. Vi trente fri ved fot, hopp over hinder og fellesdekk, og Peik var usedvanlig tent på oppgaven - jeg har sjelden sett SÅ bra fri ved fot fra den gutten!! Men den fantastiske følelsen skulle ikke vare så lenge, for plutselig sto det en mann med en hund like bortenfor oss, og Peik så sitt snitt til å stikke bort å hilse - snakk om frekkas!!! Da ble ikke matmor spesielt fornøyd, noe han fikk kjenne... Grrr, synes han var skikkelig frekk, men etter korrigering og skammekroken ble han desto mer "willing to please" etterpå... Da lå han dekk selv om hunder og folk gikk forbi, og ville mer en gjerne gå fot :P På tross av dette synes jeg økta var positiv og morsom, vi skal nok gjøre det flere ganger!
24.10.09: Bilder fra jaktkurset og tollertreff I dag har vi vært på tollertreff! Vi møttes på Grønneset i Skaun, der jaktkurset gikk forrige helg. Vi hadde flott vær, sol og 6 grader, men litt sur vind, uten at det la noen demper på stemninga. Dagens tema var feltsøk, og Johanna gav oss en innføring i hva feltsøk er, hva som er viktig å tenke på og hvordan man gjør det rent praktisk. Vi fikk se Remus jobbe seg gjennom feltet vi la ut med forskjellige gjenstander, og gutten fant alle sammen. Etterpå fikk alle hundene prøve seg, og det er utrolig morsomt å se de forskjellige hundene jobbe. Tyra og Teddy fikk prøve seg for første gang, og de syntes det var stas å hente inn leker til mor :) De lærer fort! Peik var litt rar idag, vi prøvde oss med å legge ut en leke som han skulle få hente, og selv om jeg er sikker på han hadde den i nesa så plukket ha den ikke. Jeg tror han søkte etter dummyer isteden... for da vi tok frem dummyer plukket han den med det samme! Men fokuset hans forsvant fort, og på andre dummy jeg sendte han etter famlet han rundt og var ikke fokusert på oppgaven i det hele tatt... Etter flere utsendinger fant han den endelig, så da avsluttet vi. Vi avsluttet slik vi begynte, på sekken, og hundene fikk roe seg ned. Dette har Peik begynt å forstå, og er mye roligere enn tidligere heldigvis! Det ble et flott treff, og jeg tror det kom 9 hunder med eiere :) Jeg har også endelig rukket å legge ut noen bilder fra jaktkurset sist helg, de ligger her. Alle bildene har jeg fått av Elisabeth Dahl Olsen, tusen takk!! Fremover blir det litt lydighetstrening, da vi er meldt på lydighetskonkurranse både i Bjugn om ei uke og på Levanger om to uker... Noen må da stå for underholdninga! :P
18.10.09: Jaktkurs med trøndertollerne På tirsdag denne uka trente vi lydighet på Nidarosbanen på Jonsvatnet. Der har det blitt vinter og det hadde kommet snø. Treninga gikk bra, vi fikk gått litt fot på linje med andre, trente innkalling og fellesdekk. Det jeg er mest fornøyd med er at Peik klarte å fokusere fint på meg selv om de skjøt på skytebanen over veien. Han registrerte skuddene, men valgte å jobbe videre. Til og med under fellesdekk lå han! :) Denne helga har vi vært med på jaktkurs med en gjeng trøndertollere. Kurset ble holdt på vakre Grønneset i Skaun kommune, ikke så langt fra Melhus. Sanna Hallgren var instruktør, hun kommer fra Sverige og har i mange år hatt toller selv og trener aktivt innen både jakt og lydighet. Ei kjempeflink dame som jeg likte veldig godt, hennes treningsfilosofi passet meg utmerket. Hun klarer å gi individuelle råd og tips, og er dyktig til å se den enkelte ekvipasje og deres behov. I løpet av helga har vi fått mange gode tips på veien, både i forhold til passivitet, "stadga" (er svensk og betyr noe sånt som ro, kontroll), markering, dirigering, stoppsignal, nærsøksignal og apportering av vilt. Sanna hjalp oss en og en gjennom øvelsene, og alle fikk hjelp til det de trengte hjelp til, og tips til videre trening. Jeg fikk spesielt god hjelp av henne til å finne alternative øvelser rettet bakover, bort fra det han tror han skal få hente, for eksempel ved en markering der Peik blir for heit og piper. Dette kan gjøres både forebyggende (det er ikke alltid hunden får gjøre det den tror den skal få gjøre, lage situasjonene uforutsigbare) eller som "korrigering" hvis hunden ikke har den rette attituden. Jeg kommer til å bruke dette masse fremover, for på kurset fikk jeg se at Peik blir veldig ivrig når en person går ut i felten og stiller seg opp for å kaste, det er nok til at lyden kommer. På lørdag fikk vi også jobbe med opptak av dummy, og belønne dette. Vi la ned en dummy og en skål med mat foran hunden, og ønsket var at fokuset til hunden skulle være på matskåla, mens dummyen var kun et middel for å nå målet. Etter en stund tar hunden opp dummyen og da er man raskt fremme med hånda, tar imot dummyen og gi hunden værsågod på skåla med mat. Dette skal gi hunden tanken om at "hvis jeg plukker opp en dummy så må den rett hjem og inn i hånda til mor - da blir det godbit å få!" Eller det kan sies så enkelt som at i det hunden plukker opp dummyen skal det stå "kjøttbolle" i hodet på den, ikke tanker om at dummyen er morsom og kan lekes med.. Vi fikk jobbet med det Sanna kaller målområde, et område man bruker ofte og til flere ting, for eksempel et sted man legger ut dummyer og dirigerer hunden ut til flere ganger, men øker avstanden etter hvert. Vi fikk gjøre dette, og etter to kast og to markeringer på samme sted var ikke hundene i tvil om hvor de skulle! Tollerne er visstnok i en klasse for seg på å ta slike ting, det går kjapt rundt oppe i et tollerhode - både på godt og vondt! Vi fikk også gode tips om innlæring av stoppsignal og nærsøksignal, noe jeg syntes var veldig nyttig. Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skal skulle lære inn stoppsignalet. Sanna viste oss hvordan vi kunne bruke en skål med godbit oppi som man sender hunden til, og i det den har spist godbiten blåser man signalet og kaster en leke/mat over hodet på den. Det fungerte kjempebra på Peik, og etter noen repetisjoner kunne jeg sette en skål til lenger bak den første, og blåse stoppsignal og så sende ham på den neste skålen som belønning - genialt! Vilt har Peik aldri vært noe særlig begeistret for, og da vi prøvde å legge ut en due til ham ville han helst ikke ta den opp, bare nappe den litt i vingene. Han tok den da vi puttet den inn i en sokk, men da ble den litt morsom og mer som en leke man må riste og skvise litt mellom tennene... Men han kom løpende med den til slutt! Jeg merket begge dagene at det ble lange dager for hundene, og spesielt på lørdag følte jeg det blinket "overload" i øynene til Peik. Det er hardt å være ute i 8 timer å vekselsvis vente på tur, jobbe knallhardt, ligge i bilen og sitte på sekken og være passiv med mange andre hunder rundt omkring. Tross alt er jeg veldig fornøyd med Peik og meg selv, vi fikk vist at noe av treningen vi har gjort har fungert og at vi begynner å bli et team, selv om vi har lang vei å gå på veldig mye. Vi må nok jobbe mye med å variere situasjonene så han aldri helt vet hva som kommer til å skje, slik at han (forhåpentligvis) følger med på hva jeg sier og gjør. Sanna var opptatt av at vi skal være rolige, det smitter over på hundene, og at vi gjerne kan gjøre ting som om vi har tatt en valium - veeelldig saaaktteee...!! Det fungerte i hvertfall på min hund! Jeg er kjempefornøyd med kurset, inspirert og klar for å trene. Vi har mange ting å ta tak i, men det er jo det som gjør hundetrening så morsomt!! Vi hadde ei kjempefin helg med fantastisk vær på søndag, sol og kaldt. Gjengen som var med på kurset var Wenche og Alfred, Johanna og Jing, Katrine og Ravi (helt fra Mosjøen - sprekt!), Elisabeth og Vixen, Geir og Ricci og Jannike var med som observatør. Tusen takk for et fint kurs, både to og firbeinte, og selvfølgelig til Sanna som guidet oss igjennom det hele på en flott måte.
12.10.09: Frisk og rask! Etter ei lita uke med magetrøbbel er Peik tilbake for fullt! Vet jammen ikke om jeg har sett ham så glad og sprudlende som nå :) Treningsiveren er på topp, og vi har gjort mye morsomt i det siste. I tillegg er eieren gressenke om dagen, Torgeir er på plattform og arbeider, så da er det bare å farte rundt som man vil! Vi har vært i stallen og trent sammen med Katrine og Sita, Solveig og Lotta og Lene og Tasha. Vi fikk terpet på fellesdekk og litt utgangsstilling, i tillegg stå-momentet på innkalling med stå. Han har noen sinnsykt bra bråstopper når jeg venter til han er ganske nærme og forsterker kommandoen med å løfte hånda som til et kast, men vi er enda helt i startgropa på øvelsen. Men den er skikkelig gøy å trene på! Jeg prøvde meg også på å kaste apportbukken og la ham hente den, men da blir han litt heit og vil gjerne tygge litt og kan finne på å miste den, så her må vi tilbake til start, noe jeg har puslet litt med hjemme i stua etterpå. På fredag hentet jeg Rime og dro på tur til Solemsvottan, der var det 5 cm nysnø gitt :) En kjempefin tur der hundene fikk løpe rundt å kose seg, og jeg fikk trimme oppover bakkene. Kos å gå tur med Rime, hun er verdens søteste gordonsetter! Vi har også rukket å dra til Torshus i Orkdalen og ri på ridekurs der i helga, det var litt kjedelig for Peik, men desto morsommere for meg!! Tre skikkelig harde ridetimer på en hest med MYE gang og vilje... Joda, jeg fikk trimmet meg bra og er veeldig støl i hele kroppen nå... Særlig magemusklene har fått kjørt seg merker jeg :P Hjemme i hagen har vi trent litt momenter i lydighet, plukke øvelsene fra hverandre og terpet... Utgangstillingen til Peik er skikkelig skjev, så den må vi gjøre noe med. I tillegg har jeg prøvd ut en ny måte å få bråstoppen inn på innkalling med stå, jeg legger godbit i ei skål bak hunden og får han så til å komme i stor fart mot meg og gir ham "værsågod" så han bråsnur. Jeg prøvde også med kommando og håndtegn, og det funket bra! Håper bare fremganger varer, det er en kinkig øvelse det der, og jeg er redd farta på innkallinga daler i takt med treninga... Må nok trene MINST like mye innkalling helt inn som med stå. I dag har jeg vært på Byneset hos Lene og trent litt dirigering og markering. Det er artig å ta fram dummyene om dagen, for Peik er kjempemotivert og jobber veldig bra uten å ta av eller lukke ørene! Han fikk prøve seg på noen lange markeringer (lange i vår målestokk iverfall!) og han tok dem på strak arm. Terrenget var oversiktlig og greit, så han lyktes raskt, og kom fortfort tilbake til meg og leverte i hånd, om enn noe uryddig. Fornøyd meg dagens innsats, dette gjør at man blir motivert til helgens jaktkurs med trøndertollerne. Takk til Lene for god kastehjelp i dag! I morgen blir det lydighetstrening med Nidaros, og så må jeg vel bremse litt på hundeaktivitetene og dele på bilen igjen når Torgeir kommer hjem :P
5.10.09: Sjuklingen
Hva har skjedd? Peik ligger apatisk i senga si en ettermiddag? Joda, gutten har vært syk, og da ser man slik ut - lidende... Natt til lørdag sov verken matmor eller Peiken på hele natta, og fikk jeg tilbringe store deler av natta ute i hagen, med en hund med oppkast og diare... Og den natta var kald skal jeg love!! Solstrålene som titter inn på bildet må være et innfall fra værgudene, for slik er vi ikke blitt vant til å ha det i Trøndelag nå om dagen! Regn, regn og mer regn med innslag av sludd og stabile 3-5 plussgrader, fine greier! Peik er fortsatt ikke helt tipp topp i magen, så det har blitt lite trening på oss, mest rusleturer i skogen. Vi tok en liten økt i hagen her om dagen, da jeg fikk et innfall om at jeg skulle begynne å lære inn klasse 2 øvelser i lydigheta. Og det var gøy! Jeg tok fram hinderet, og på 10 minutter kunne Peik hoppe frem over hinderet, sette seg, og så komme tilbake over hinderet og på plass! Nuvel, hjemme i hagen med litt forsterking av kommandoene og godbiter litt hist og her ble det bra, men det er vel litt igjen før jeg kan si at øvelsen sitter i alle omgivelser. Artig var det uansett, Peik syntes det var morsomt og skjønte tegninga fort. Jeg tror jammen jeg skal fortsette med en del kl 2 øvelser for å sprite opp lydighetslivet vårt litt :P Det eneste jeg merket når jeg startet opp med dette var at jeg egentlig ikke hadde bestemt meg på forhånd hvilke kommandoer jeg skal bruke... Jeg begynte med å si "fram" på fremhopp, og bare "kom" på tilbakehopp, men det tror jeg ikke var så lurt siden jeg har tenkt å bruke "fram" på fremadsending til kjegla, og "kom" blir jo veldig generelt, kanskje... må tenke litt over det der. Tar gjerne i mot tips på kommandoord på kl 2 øvelsene!! :) Det merkes at det går mot mørkere tider, jeg er trøtt om morgenen og det frister lite å gå ut å bli der lengre enn nødvendig. Vi håper på en fin høstdag med klar luft og blå himmel - da ser man straks lysere på livet!! Da blir det også lettere å finne frem kameraet å ta bilder også, det går jo ikke om dagen hvis man ikke har vanntett kamera :P Til slutt en stor grattis til Geir og Ricci som var på utstilling i Sverige i helga, og kunne som eneste hund med CK innkvartere Cert, Cacib og dermed BIR!! Gratulerer så masse, championatet i Sverige er virkelig innen rekkevidde nå Geir! :)
30.09.09: Hverdag, elgjakt og litt trening Nå har virkelig tida løpt fra meg... Etter innsatsen på Fremo har vi latt lydigheta hvile litt, og gjort andre morsomme ting! Jeg har hatt det veldig travelt på jobb med festival og masse gøy, så Peik har vært mye på utlån i forrige uke, noe han synes er helt ok. Både Anna, Katrine, Solveig og Jøte har villig stilt opp som barnevakter, tusen takk for det! I helga fikk vi lønn for strevet, og tok fri på fredag og kjørte hjem til Bindalen og langhelg hjemme hos mamma og pappa. Der fikk vi gjort mye! En dag med elgjakt fikk vi med oss, der jeg fungerte som driver og gikk og skulle skremme elgen rett i fanget på de som satt på post, noe som selvfølgelig ikke skjedde den dagen vi var med. Ingen elg, men mye frisk luft og trim fikk vi. Jeg og Peik fikk også trent litt med dummyer, og jeg la ut ett feltsøk mens han fikk se på. Det var ingenting i veien med motivasjonen, hunden la ut i feltet i hundre og fant raskt frem 4 dummyer til meg. Jeg er kjempefornøyd med måten han jobbet på, brukte nesen og ga seg ikke hvis han først fikk ferten av en dummy, for så å komme raskt inn å avlevere i hånd :) Godt jobba! Det er morsomt å ta frem en aktivitet etter en pause i treninga, det merkes at hundene liker variasjon. Vi fikk også trent en del på skudd, og jeg ser stadig små fremskritt. Etter litt heit start kunne jeg og Peik gå jaktfot bak Anna mens hun skjøt. Han er fortsatt for høy og gira, men han klarer å gå sammen med meg og ikke forlate plassen sin, og det er jo bedre enn å rase rundt i skogen!! :) Vi rakk også å plukke tyttebær og sopp, så nå har jeg mange pakker med tyttebærsyltetøy i fryseren. Det ble ei flott helg til tross for at det regnet hele tida, jeg tror nesten ikke det var opphold på tre dager... Det er alltid godt å reise hjem til familien, bare så synd at helga går så alt for fort. Fremover blir det litt lydighetstrening og kanskje en Lp-start før høsten er over. Litt apporttrening skal vi også få til, og så blir det jaktkurs i oktober med Susanna Hallgren - det blir spennende!
19.09.09: Lydighetsprøve I dag har vi vært på Fremo og konkurrert i lydighet. Været hadde heldigvis snudd etter ukas plaskregn, og vi fikk strålende sol og vakkert høstvær. Herlig! Det var 14 startende i klasse I, og vi var nr. 11. Lene og Tasha var nr. 2, og gjorde det kjempebra! :) Nydelig kontakt hele veien, alle øvelsene gikk kjempefint - jeg er stolte av dere! Synd med fellesdekken, men den hadde dere jo nesten ikke fått trent på, så neste gang sitter'n! Vi kan utfordre hverandre til ny start vi :D Jeg og Peik skulle inn i pulje to på fellesdekken. Peik fikk ligge ved siden av Ricci, noe som var trygt og kjent og gjorde meg litt roligere. .. Fellesdekken er definitivt værst - da rekker man jo å bli nervøs å begynne å tenke på alt som kan gå galt! Men lille gode gutten lå stødig i dag, og ble belønnet med 9 poeng! Fornøyd!! Etterpå satt vi og så litt på de andre og ventet på tur, og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke trene så mye før vi gikk inn i ringen - jo mindre mas jo roligere og mer komfortabel virker det som Peik blir. Så ble det vår tur, og lineføringa var grei, mye bedre enn sist heldigvis! Fri ved fot, dekk fra holdt og stå under mars var bra, innkallinga var typisk Peik etter mange øvelser uten belønning, først litt galopp og så trav inn til mor... jaja! Jeg følte vi var godt inne i det, men på siste øvelse falt Peik litt av lasset, og gikk bak meg mot hinderet og skjønte ikke at vi skulle over, så han stoppet... hmmm.. Null poeng. Dermed var vi noen poeng unna opprykket, som selvfølgelig var surt, fordi jeg tenkte "plankekjøring" da vi bare hadde hopp over hinder igjen og det gikk så bra, men den gang ei... Men jeg er mye mer fornøyd med innsatsen i dag, Peik var mye mer fokusert og på lag med meg, og jeg gjorde det jeg skulle. Så etter en 2.premie i dag får vi tenke "alle gode ting er tre", og prøve EN gang til! :) Poengene ligger under meritter. Etter innsatsen satt vi å så på de andre som stilte. Geir og Ricci gikk knallgodt inn til en ny 1.premie og 3. beste ekvipasje i klasse 1 - gratulerer! Wenche og Alfred gikk rutinert inn til 1.premie i klasse 2 igjen, godt jobba - nå blir det klasse 3! Marit og Troya hadde ikke helt dagen i klasse 2 i dag, men jeg er helt sikker på at de kommer sterkere tilbake - dere har det inne Marit!! Det var flere trøndertollere som dukket opp i dag siden vi fant ut at vi kunne kombinere konkurransen med tollertreff - to fluer i en smekk. Både Nina og Teddy, Jannike og Rival og Johanna (som lot Jing være hjemme med kennelhoste og løpetid) satt på sidelinjen og heiet oss frem, det er god støtte i dere altså! Katrine, Hans Petter og Sita kom også for å se på - takk for morals støtte! En kjempefin dag og et godt gjennomført arrangement av Gauldal hundeklubb. Nå er det natta!
13.09.09: Hyttetur i Storlidalen Tida flyr fra meg, og nå har det jammen gått ei uke til. Jeg og Lene dro på lydighetstrening med Nidaros brukshundklubb på tirsdag, noe som var veldig nyttig! Jeg fikk trent en god del på fellesdekk med fremmede hunder, og mistanken min er bekreftet - nye steder med mye som skjer rundtomkring og nye hunder på fellesdekk gjør Peik lettere i rompa enn godt er, så dette må vi trene masse på! Han reiste seg en gang på treninga, ellers lå han, og fikk mye belønning for å ligge. Vi rekker nok litt for lite trening før vi skal stille lydighet igjen på lørdag, men vi får gjøre et forsøk. På onsdag dro jeg og Katrine i stallen, og etter ridetimen min trente vi i ridehallen. Begge jobbet med å belønne det vi faktisk ØNSKER på fri ved fot, nemlig kontakt. Vi lekte oss også litt med innkalling med stå, der vi byttet på å holde igjen hunden og løpe fra dem, for så å kaste en leke over hodet på dem når de kom i hundre mot oss. Artig! Vi avsluttet med noen innkallinger, for ikke å glemme at man skal komme helt inn til mor også.. :P Peik var faktisk kjempegira på lek denne gangen, noe jeg må ta godt vare på å håpe det varer! Til slutt la vi dem i dekk ute på plassen på ridesenteret i tussmørket. En hund sto å bjeffet i bånd ved siden av, men begge to lå stødig, og vi kunne avslutte fornøyde. Takk til Katrine og Sita for bra treningsøkt! I helga har jeg, Torgeir, Solveig, Jøte, Peik og Lotta vært i Oppdal på hyttetur. Vi hadde leid ei lita jaktbu på maks 12 kvadrat for helga, og det skulle bli ei koselig, men intim helg :) Vi måtte skynde oss for å rekke opp til hytta før det ble mørkt, og da vi kom fram satte gutta garn som forhåpentligvis skulle skaffe middag dagen etter. Og jammen - det gjorde det til gangs! 17 fine fjellørreter fikk vi, så det ble fisk til både oss og hundene på lørdag. NAM! Det regnet hele lørdag, men guttene gikk på jakt mens jentene og hundene gikk tur. Det gjorde ingenting at været var dårlig, vi fikk masse frisk luft og kunne spise middag med god samvittighet på kvelden. Vi strevde med å spise å drikke alt vi hadde båret den lange veien opp, men med felles innsats klarte vi å få i oss nesten alt ;) Tusen takk til gjengen for en flott tur, den tar vi gjerne igjen! Vi må få med oss alle årstidene der oppe, ikke sant Solveig?! Nå ligger Peik å drømmer om store fjellvidder og ryper, mens jeg snart skal finne senga, man blir sliten av å traske i fjellet. God natt!
06.09.09: Bilder Jeg har lagt inn noen bilder fra lydigheta på Steinkjer. Tusen takk til Elisabeth! På disse bildene ser det jo ut som vi vet hva vi gjør! :P I dag har jeg, Solveig og Lene gått tur i skogen på Byneset der Lene bor, kjempefin tur! Hundene har rast rundt i skogen, og jentene har spist blåbær og skravlet masse. Håper det kommer flere slike dager!
06.09.09: Lydighetsdebuten overstått På lørdags morgen kl 6 startet jeg og Lene bilen for å kjøre til Steinkjer. Vi hundefolk er ikke riktig kloke, tenk å stå opp midt på natta for å kjøre to timer for å konkurrere i lydighet! Humøret var heldigvis på topp og vi ble slett ikke trøtte på veien. Vel framme fant vi ut at jeg og Peik skulle starte seint i gruppa, så vi rakk å se på Geir og Ricci som fikk en heller krevende fellesdekk, med hunder som fløy rundt og lekte.. Da kjente jeg at jeg ble bekymret, med et sånt sirkus rundt ørene er ikke så lett å holde hodet kaldt! Nei, slutte å bry seg om alt det andre å konsentrere seg om seg og hunden... Peik var kjempefin når jeg varmet opp, fokuserte på meg og var rolig. Vi startet med tannvisning og fellesdekk. På fellesdekken var det en hund som reiste seg og gikk rundtomkring og som måtte hentes. Da så jeg på Peik at han falt ut av det, og han falt for fristelsen å hilse på ei lekker tispe ved sin side - null poeng. Jeg ble skuffa, for det trodde jeg han skulle klare, men sånn er det, og vi har ikke trent på fellesdekk med forstyrrende hunder som går rundt. Det skal vi gjøre nå fremover! Så, etter fellesdekken måtte vi vente på vår tur, og nullstille eieren :) Rett før vi skulle inn merket jeg at hunden ble stressa og veldig fokusert på noe på bakken ved ringen, og dette fortsatte inne i ringen. Han var ukonsentrert og veldig opptatt av noe annet enn meg, hva det var kan man jo spekulere i, men det hjelper jo lite. Resultatet var KJEMPEdårlig både lineføring, dekk fra holdt og innkalling, en ok fri ved fot og grei stå under marsj og hopp over hinder. Poengene ble deretter, og kan ses under Meritter. Etterpå ble det debriefing, og jeg var jo heller skuffa, for jeg vet at han kan gå SÅ mye bedre.. Men etter hvert fant jeg ut at nå har vi faktisk gjort det og vi vet hva vi må trene på. Selv om det bare ble en 3.premie med 132 poeng så var det jo fellesdekken som ødela mest for oss, hadde den bare fungert så hadde saken blitt litt annerledes mht poengene, MEN - jeg er ikke fornøyd med resten av programmet heller... Bedre lykke neste gang! :) Resten av dagen koste vi oss med å se på utstilling, der Ricci som eneste hund fikk Cert og ble BIR!Gratulerer Geir - endelig fikk du det velfortjente certet!! Vi så også Wenche og Alfred gå en kjempefin klasse II i lydighet, og ble belønnet med 1.premie og 171 poeng - enda et opprykk Wenche, kjempebra :) Det ble en kjempefin dag, takk til alle trøndertollerne som var der og støttet en stakkar i debuten, og tusen takk til Lene (gale Lene som sto opp kl 5 for å bli med :P) som var med og heiet oss fram og filmet! Nå gleder vi oss til om to uker, da skal vi i ilden begge to, det blir gøy! Til slutt vil jeg gratulere Johanna som ikke lar seg stoppe - i helga har hun startet i bruks med Jing og fått opprykk til kl. C, samt at Jing fikk Cert og ble BIM på utstilling på søndag!! Gratulerer Johanna!
1.09.09: Festlig lag! Tida flyr, enda ei helg er gått. På lørdag ble det utflyttningsfest hos Gøril, Øyvind og Artemis, som flytter til England for et år. En kjempehyggelig kveld sammen med mange hundemennesker, og med mye godt i glasset :) Takk for en fin kveld, og lykke til i det store utland! Håper vi får oppdateringer på hvordan det er i Nottingham, vi kommer til å savne dere. I dag dro jeg og Peik på tur ved Jonsvatnet rett etter jobb. Der fant jeg masse sopp! Det gror over av sopp i skogen i år, og det er kjempemorsomt. Jeg har imidlertid mye i fryseren allerede, så denne ladningen skal jeg gi bort. Etter soppturen fant jeg ut at det var på tide å sette tålmodigheten min på prøve, så vi dro til skytterbanen. Det ble det mye liv og røre av!! Peik syntes det skulle skje en hel masse og ga klar beskjed om hva han syntes om at jeg bare satt der å pillet på ei kongle. Men, etter mye pip og hyl begynte han å snuse, spise gress og til slutt legge seg ned. Hele seansen tok ca en time, da lå han å så på meg og lot skudd være skudd. Så; hvis jeg gjør det der cirka tusen ganger til, så er han nok kurert!! :P Håper det ikke går så lang tid, jeg skal i hvert fall gjøre det noen ganger å se om det virker. Nå har jeg en trøtt hund ved føttene, is i fryseren og Grays anatomy på tv i kveld - livet er bra! :)
27.08.09: Oppkjøring I helga og to dager denne uka har jeg vært syk, og det er innmari kjedelig.. Spesielt når været er fint og det er tusen ting man har lyst til å finne på, men kroppen ikke vil være med. Det har ikke vært så spennende for Peik heller, men han har da fått vært med Torgeir i skogen, og vi har tuslet noen runder i nabolaget. På søndag trodde jeg i et feberhett øyeblikk at jeg var friskere, så vi dro for å se på agility på Stavsøra, der Gøril og Artemis skulle starte. Høyløpske Artemis hadde stukket av med 1.premien i agility dagen før, og fått det siste nappet de trengte for opprykk til klasse to, gratulerer!! Vi var der noen timer og kikket på, men Peik hadde definitivt ikke dagen.. Han var kjempegira og stressa hele tida, så til slutt prøvde jeg noe jeg aldri har prøvd før, vannsprut. Det utløste mirakler, og snart hadde jeg en rolig, harmonisk og STILLE hund ved siden av meg! Bedre for både hund og menneske at han slapper av og finner roen. Etter at par timer med agility måtte vi hjem å sove et par timer begge to, det tar på å TRO at man er frisk... På tirsdag møttes fire jenter og hunder på Rosenborg park, Katrine og Sita, Solveig og Lotta og Lene og Tasha og vi! Kjempeartig å trene sammen med alle, og artig med nye treningskompiser, Lene og jeg tok appellmerket i vår og møttes igjen på Stavsøra i helga, og så planla vi trening! Vi skravla masse, trena fellesdekk og hopp over hinder. Tusen takk til jentene for en koselig kveld :) I dag hadde trøndertollergjengen trening, der konkurranselydighet sto på planen. På Rotvoll hadde Geir satt opp bane på plena, akkurat som en ekte konkurranse. Da kjente jeg at nervene kikket inn! Jeg har jo da i et åndssvakt øyeblikk meldt oss på lydighetskonkurranse på Steinkjer neste helg... Så da var det godt å få en gjennomkjøring nå - og det gikk veldig bra!! Peik var rolig fra første sekund, og da vi hadde varmet litt opp var det klart for fellesdekk. Peik, Ricci, Alfred, Artemis, Jing, Emil, Rival lå så fint på rekke i 3 minutter - et flott syn! Da alle hadde gått tilbake til hundene og sto bak dem ventet Johanna leeenge med å kommandere oss tilbake inntil hundene, og da sprakk Peik, han satte seg opp å snudde seg for å se på meg... Jaja, nesten perfekt! Da lærte jeg det - trene på det også - takk Johanna! :) Etterpå var vi først ute til å gå gjennom programmet, og Geir var vår dommer for dagen. Tannvisninga satt fint, på lineføringa og fri ved fot fulgte han bra med, dekk fra holdt var litt rusten, stå under marsj var bra og til og med innkallinga satt fint!! Veldig fornøyd med akkurat den, så jeg belønnet etter det. Vi hadde ikke hinder så den fikk vi ikke kjørt gjennom, men det tror jeg kommer til å gå greit. Så alt i alt er jeg så fornøyd meg hunden min som var med meg i dag, og jobbet bra! Det jeg er mest fornøyd med er roen han viste under passivitet, han hadde den rette attituden i dag!! Det vi skal jobbe med nå er innsitten, som er skjev, fellesdekken og hopp over hinderet. Dette var vitamininnsprøytningen som vi trengte, en kjempekveld. Takk til alle som kom, i tillegg til de som lå fellesdekk var Lotta, Tyra og Velvet der og trente også :) Jeg må huske å gratulere Elisabeth og Emil, de var i Mosjøen i helga på ustilling, der Emil ble BIM begge dager! Gratulerer så masse, jeg tror nok at matmor var litt stolt da ja :)
23.08.09: Bilder Da har jeg lagt til noen bilder fra turen vår ved Samsjøen.
20.08.09: Samsjøtur og hverdagen ellers På lørdag tok vi sekken og beina fatt og dro på telttur ved Samsjøen, der vi har vært mye på tur før og dit syns jeg alltid det er herlig å dra. Vi gikk et par timer i nydelig vær, lot hundene rase rundt. Ved et lite vann slo vi opp teltet, lagde bål og fortærte en bedre middag av svinestek, potetmos og selvplukket kantarell - mmmm! Til dessert ble det servert sveler med nyplukket blåbær :) Etter en god natts søvn mellom to tollere som fint klarte å breie seg på 80 prosent av plassen i teltet sto vi opp til regn og lavt skydekke. Vi pakket sammen og trasket tilbake til bilen, våte men fornøyde! Og Elisabeth: beklager at jeg ikke inviterte dere med, neste gang skal jeg ringe deg, lover!! :D Ellers denne uka har vi trent litt på lydighetshinderet i hagen, og det begynner å sitte fint. Han venter med å hoppe til kommandoen kommer, og følger foten bra etter hinderet. Morsom og enkel øvelse som jeg tror hunden synes er litt artig å få utføre. Vi har også jobbet litt med utholdenheten hans, og hjemme fungerte han kjempefint, jeg gikk gjennom tre øvelser før jeg belønnet og han var like motivert på slutten, så det var bra! Der er utrolig hva litt soddkjøtt kan utrette :) Jeg og Solveig tok en kjapp tur på Reppe her om dagen, og trente skudd og litt med dummyer. Lotta hadde aldri trent på skudd før, men tok det med stor ro. Godis fra mor eller godbitsøk var mye mer interessant en smellet, så det var ikke noe problem! Større utfordringer har vel vi når det gjelder skudd, men han sitter stødig når jeg selv skyter nå, det er verre når andre gjør det. Solveig fikk stå et lite stykke unna å skyte et skudd, og han klarte å beherske seg sånn noenlunde, noe jeg må være fornøyd med. Etter skuddseansen trente vi litt med dummyer, der jeg la ut to dummyer ca 20 meter unna hverandre, og gikk jaktfot mellom dem til jeg var fornøyd med hundens "attitude" og ro i situasjonen, da sende jeg ham på den ene dummyen. Dette fungerte veldig bra på Peik, han var rolig, stødig ved foten og helt stille! Helt utrolig, en herlig følelse å spille så på lag med hunden! :) Må bare legge til dagens gladnyhet for min del: Peik og nabokatten har alltid vært en kinkig sak, ser han katten så bærer det avgårde i full fart gjennom naboens hage... MEN - i går kom jeg og Peik ut på trappa for å gå i hagen, da katten kommer ut av garasjen. Alle tre stopper opp, katten tar repern mot hagen sin, Peik står igjen å ser etter katten et sekund, før han snur seg mot meg og kommer når jeg samler åndsnærværelse nok til å si "kom hit!". Helt fantastisk - det ble julekvelden med skinkebitene jeg heldigvis hadde med! Det høres sikkert kjempesnålt ut, men en så liten ting kan gjøre meg lykkelig, gutten er i ferd med å bli voksen å kanskje få et snev av selvkontroll!! Lydighetstrening med trøndertollerne ble det idag, torsdag. Vi møttes i Granåsen i det flotte, varme været. Det ble et hyggelig treff med Alfred, Lotta, Ricci, Velvet, Teddy, Tilia og Tyra. De to sistnevnte har jammen blitt store å flinke jenter! Helt herlige :) Jeg og Peik sliter fortsatt med fullt fokus på fotgående, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få det til å sitte. Han har så mye annet han skal få med seg, spesielt gode lukter... Mannfolk!! Vi dumpet oppi et håndballag som skulle trene på samme bane som oss, og andre hunder gikk stadig forbi, så forstyrrelser var det nok av! Han går tidvis kanonbra, for så å falle litt ut av det... Han gjør øvelsene greit, og innkallinga var super i dag, så det er mye bra også heldigvis. Vi får ta med oss det positive og prøve å finne belønning som frister enda mer, hva som kan være bedre enn elgkjøtt vet ikke jeg men...!? Nå blir det snart kvelden, og så blir det endelig helg i morgen, deilig!
16.08.09: Oppdatering Har lagt inn bilde av den siste av Peik kjærester (så langt :P) som heter Rime, gordon setterjenta som vi ble kjent med på valpekurs. Tenk at tida har gått så fort Vanja, vi er glade for at vi ble kjent med dere! Bildet ligger nederst på fotoalbumet.
14.08.08: Hold på buksa! Så ble det helg igjen, og vi har fått det ærefulle oppdraget å passe Lotta mens mor og far er på langweekend i Amsterdam. Det syntes vi var kjempekoselig, for disse firbente går veldig godt sammen, rolige inne, lek og full fart ute! Til å med å gå i bånd med dem begge er ikke noe problem, tror jammen de har blitt voksne begge to! Vi var på lydighetstrening med trøndertollerne i går, og mange nye og gamle ansikter dukket opp. Foruten mine to var Alfred, Troya, Ricci, Teddy, Jasper og Velwet der, artig at så mange kom. Det ble jo et lite tollertreff :) Peik fikk trent mye på lineføring og fri ved fot, men denne gangen manglet det litt på lysta ho gutten. Han virket ikke helt tilfreds og pep en del, til og med under øvelsene, noe som jeg syntes var litt underlig. Vel vel, man kan ikke ha dagen alltid, noe bra fikk vi da til. Geir var så snill å hjalp meg med å være dommer, så vi fikk øvd oss på å bli kommandert. Kjekt å få prøvd seg på det også. Etter endt trening sto vi i ring og skravlet, og plutselig ser det for meg ut som at Wenche drar ned buksa rett foran øynene på oss!! Jeg blir stor i øynene og stammer litt, før vi alle bryter ut i krampelatter... Hun hadde da selvfølgelig en beige bukse UNDER den svarte!! Tror ansiktsuttrykket mitt var ganske spesielt der en stund... Takk til gjengen for trening og en god latter! :) På onsdag var jeg, Torgeir og Peik igjen på sopptur. Vi fant bøttevis med sopp i et område der det tydeligvis ikke hadde vært noen før oss. Jeg syntes det var kjempeartig, men når vi kom hjem gikk det opp for meg at soppen skulle ikke bare plukkes, den skulle renskes, deles opp, stekes og fryses også... Så jeg sitter her med et lass med sopp enda, må prøve å bli ferdig i dag. Nå ligger to våte hunder under bordet og slapper av, og i kveld skal vi spise middag hos Anna og Lars, der det bor en katt - det blir spennende. Peik og Linus, altså katten, er blitt venner, så vi får håpe Linus og Lotta også blir kompiser ("er ikke det tittelen på en barnebok tro!?" sa barnehagetanta :P ). God helg folkens!
10.08.09: Utstilling på Elverum Det er hardt å være på farten hele tiden! I helga har vi vært på Elverum-utstillingen, og vi kjørte nedover på fredag etter jobb. Et par mil før Elverum campet vi i en skog, og vi fikk selskap av Anna og Lars. Det ble en kjempekoselig kveld i skogen, med stekt biff på primus, hjemmeplukket sopp og masse annet snacks. Som Anna sa: "tenkt så heldige vi er som bor i Norge hvor vi kan kjøre av fra veien i 500 meter og så er man alene i skogen!" Det er deilig det! Etter ei god natt i teltet sto vi tidlig opp og kjørte til Elverum. Ved ringen vår møtte vi Geir, som hadde kjørt den lange veien fra Karlstad i Sverige - kjempebra at du kom Geir! Så ble det vår tur i ringen, og akkurat når vi skulle gå inn i ringen krasjet Peik med en gordon setter, og ble litt berørt av det inne i ringen. Han stressa litt i begynnelsen, men tok seg fort inn igjen og sto fint. Dommeren likte ham godt, og den, om jeg må si det selv, flotte kritikken lød slik: "Meget god type. Solid helhet, meget bra hode. Bra ører og pigmentering. Tørr hals, dyp og kraftig brystkasse. Godt kryss. Godt forbryst, velvinklet. Bra pels, kunne ønske mer hvitt. Spenstige, meget gode bevegelser". Den er jeg veldig fornøyd med! Dermed fikk vi ck og fikk konkurrere om certet. Vi endte opp som 2BHK, noe jeg er kjempefornøyd med, men jeg må jo innrømme at det var litt surt å være så nære og ende opp som nummer to... Det høres sikkert litt teit ut, men det var liksom så nære som du får det. Men vi prøver igjen, artig var det uansett. Geir og Ricci fikk også ck og ble 3BTK - kjempebra! Vi traff også Nina som har Chanel og Kaisa, det var så hyggelig å slå av en prat med dem ved ringen. Og ja Nina, helt enig med deg - 2. beste hund er en litt sur plassering... Chanel ble nemlig 2BTK hun også, èn plassering unna certet. Neste gang tar vi dem Nina!! :) Vi var ferdige i ringen allerede litt over 10, så etterpå hadde vi masse tid til å se i bodene, spise gooode sveler med tyttebærkrem, og få med oss oppvisning av retrieveren som jakthund. Demoen deres viste hundene i arbeid både på land og på vann, der hundene fikk jobbe etter skudd. De viste både markering, dirigering og feltsøk, og hundene deres jobbet godt, så det var morsomt å få med seg. Peik oppførte seg eksemplarisk under skuddene og mens det fløy dummyer og hunder hit og dit, så det var jeg kjempefornøyd med. Det virket nesten som det ble litt mye for ham, så da valgte han å fokusere på meg, noe jeg jeg syntes var helt greit. Etter en lang dag med mye mange inntrykk og reale regnbyger ( morsomt å se på folk når det startet en skikkelig skur, alle samlet seg under telt og hushjørner og sto der til det ga seg, så var det igang med handlinga igjen!) satte vi nesen mot Toten. Der overnattet vi hos et vennepar, og det var koselig å se dem igjen! De har en gutt på 1 1/2 år som har vokst opp med to hunder i huset, så han var slett ikke redd en hund til. Peik syntes dette lille menneskedyret var litt skummelt når han kom løpende mot han med en ball løftet over hode, men det gikk veldig bra med de sammen. På søndag gikk vi tur i skogene på Eina og så etter sopp og blåbær. Peik fikk også jobbet litt, vi la ut et felt med dummyer. Bilder fra økta finner du her - endelig! Han var flink og gjorde som han skulle, bortsett fra at han byttet dummy i ett tilfelle. Takk til Hildegunn, Einar, Sverre, Celina og Aya for ei flott helg! Håper vi ses i Brøste om ikke alt for lenge. Vi må ikke glemme å gratulere alle trøndertollere som har vært i ilden i helga. Tollerspecialen har gått av stabelen, og der har de hevdet seg godt alle sammen. Wenche og Alfred vant Lp klasse 2 og fikk opprykk, Geir og Ricci ble nr. 2 i klasse 1 med en knall poengsum; 182 p!!! Imponerende! Elisabeth og Emil ble nr. 4 i klasse 2. Johanna og Jing fikk 1.premie på jaktprøve (vet ikke plasseringa)! Håper jeg ikke har glemt noen, det har jo skjedd så mye! Alt i alt en bra helg for trøndelags røde vidunderhunder.
04.08.09: Smølahelg og mer lydighet I helga har vi vært på Smøla i bryllupet til ei venninne, og vi har hatt ei kjempefin helg, selv om starten ikke var den beste... Vi rakk akkurat ikke ferja og måtte vente i en og en halv time, og jeg måtte ut i skikkelig drittvær å lufte stakkaren som knapt hadde vært ute før på dagen, gjett om vi var våte til skinnet etterpå.. Vi kom til huset vi hadde leid på Veiholmen sent på fredagskvelden, og det ble tidlig kveld. På lørdagsmorgen gikk jeg og Torgeir en tur ute på fiskeværet i havgapet, og Peik fikk løpt av seg litt energi før vi kastet litt dummyer. Vi trente noen markeringer der han ikke så landingspunktet, og etter en dårlig markering i begynnelsen jobbet han bra og fant dem uten store vanskeligheter. Resten av helga var vel heller kjedelig for den firbeinte, mens vi tobeinte var i kirka, på middag og kaffe etterpå. Både mandag og tirsdag har vi trent lydighet med en gjeng trøndertollere. Wenche, Geir, Gøril og jeg var på Tyholt på mandag og trente. Det var ei fin økt der vi fortsatte der vi slapp sist, innkalling og fot. Vi hadde også fellesdekk der alle fire lå fint i nærmere 3 minutter. Wenche hadde vært så grei å ta med lydighetshinderet sitt, og vi fikk endelig prøvd oss på det for første gang. Etter noen nølende hopp, og forsøk på å løpe rundt hoppet Peik greit over. Han måtte bare forstå hva jeg ville, og på slutten kunne vi gå fot mot hinderet, hoppe og fortsette å gå fot etterpå. Artig å prøve noe nytt for både hund og fører! Jeg håper den øvelsen glir fort på plass, så har vi i hver fall alle øvelsene klare HVIS vi skulle slumpe til å starte lydighet i høst. Takk til gjengen for treningsøkta, nå er vi i gang igjen. I dag var vi på barnehagejordet igjen for ny lydighetsøkt. Vi byttet ut Gøril med Solveig i dag, ellers var samme gjeng på plass. Vi startet med fellesdekk, og Peik presterte å REISE seg etter ca halvgått tid... Ganske irritert la jeg ham ned på nytt og da lå han to minutter, men jeg kan ikke huske sist han gjorde det, så jeg ble litt overhumplet. Her må jeg visst ikke stole så mye på ham som jeg trodde jeg kunne.. trentrenetrene. Han gjorde det til gjengjeld godt igjen med å gå veldig bra lineføring og fri ved fot i dag, det var morsomt å ha hund med fullt fokus og motivasjon! Etter en liten pause så vi på hverandre, Geir, Solveig, Marit og jeg prøvde oss på fremadsending til kjegla, mens Wenche jobbet fremadsending til ruta. Man lærer mye av å se på også! Det jeg må bli bedre på er å tenke mer igjennom HVA jeg skal trene på, HVORDAN jeg skal gjøre det og HVA jeg belønner... Jeg blir fort utydelig hvis jeg ikke har et klart mål, og da gjør jeg det vanskelig for hunden min. Det er ikke bare hunden som trenger trening her nei! Peik syntes fremadsendinga var morsom; løpe frem og ta godbiten i lysestaken var jo enkelt! (ja, vi er litt sprø, bruker det meste som hjelpemidler, inkludert lysestaker i en boks med stein i bunnen!). I dag synes jeg vi hadde fremgang på mange områder, men så var det fellesdekken da... Men sånn er det vel, når noe sitter bra glir noe annet ut. Vi skal la det ligge noen dager nå, så blir det skogen i morgen tenker jeg! Jeg og Peik er alene hjemme denne uka, og da går mye av tida til hunderelaterte aktiviteter :) Takk igjen til Geir, Wenche, Solveig og Marit for økta, og til de som skal til Sverige: lykke til på Specialen i helga!! Det er mange trøndertollere som skal i ilden der, i både lydighet, jakt og utstilling. Jeg er litt misunnelige på dere, men det blir til neste år. Vi skal til Elverum på Nordiske jakt og fiskedager, samt besøke venner på Toten, så det blir nok ei bra helg for oss også!!
30.07.09: Lydighetstrening og skudd I dag har vi vært på "barnehagejordet" på Byåsen og trent lydighet sammen med Marit og Troya. Vi jobbet fart på innkalling, fot og fellesdekk, og Peik konsentrerer seg tidvis bra, men det er mange spennende lukter i gresset... Jeg jobber med å motivere ham med spennende og variert belønning, og jeg må være flink og variere intervallene mellom hver belønning. Det skal ikke bli for forutsigbart, da mister han fort intensiteten og interessen. Fellesdekken var grei, Troya var veldig søt med lå rolig, og da synts Peik også det var ok å ligge stille. Innkallinga er bra, men så plutselig når jeg korrigerte ham litt strengt en gang for å holde på å knalle på Troya som trente like ved dalte farta til rolig TRAV inn mot meg....Jada. Jeg kan ikke være streng med ham rett før en innkalling, da demper han meg og beveger seg SAKTE og jesper å styrer på, så han er ikke så tøff alltid. Jeg måtte "tulle" litt med ham å leke ham opp igjen og da var farta på plass igjen. Merkelig skrue. Tusen takk for gode tips, hundesnakk og trening Marit! Det var kjempebra å få noen gode råd om innlæring av nye øvelser, og så var det morsomt å sammenligne de to røde dyrene våre - som på mange måter er helt forskjellige, men også litt like (nysing for eksempel!). Og takk for lånet av dummyene, jeg er spent på hvordan han takler DET! :) Etter at Marit gikk hjem ruslet vi en tur i skogen med startpistolen i lomma. Og jeg må si hunden overrasket! Jeg fomlet litt med ladinga, så første skuddet fyrte jeg av mens han satt et lite stykke unna meg, og han bare satt og blunket og kikket på meg, helt rolig! Jeg belønnet rolig og gikk videre, ganske målløs. Jeg fyrte av to skudd til mens han snuste rundt, og hode kom ikke opp av gresset når det smalt en gang. Artig at det man gjør begynner å funke! I går lurte jeg meg til ett skudd hjemme i hagen, og da gjorde han akkurat det samme, satt å blunket. Da var jeg sikker på at det var på grunn av at vi var hjemme i hagen der forventingene ikke er de samme som ute i skogen, men det fungerte jo i skogen også :) Når dette sitter 100 % skal jeg begynne å trene på at noen andre skyter et stykke unna oss, for det er det som trigger ham mest. Men heldigvis er det framgang å spore! Nå skal jeg avslutte, men håper å få lagt ut noen bilder i nærmeste fremtid fra feltsøk, og kanskje hvis jeg er riktig flink en film av Peik som snakker med en ørret :)
28.07.09 Første uke på jobb, litt av et sjokk!! Men det var helt greit å komme i gang igjen, rolige tider i barnehagen enda også. I går var jeg på handling, og kom hjem med både sko og startpistol! En liten nett sak som man kan putte i lommen, så nå blir det å jobbe med skuddreaksjonen til lille Peik.. Han er jo som kjent temmelig høy når det kommer til skudd, noe som gjenspeiler seg i MH protokollen... Så dette har jeg funnet ut at jeg bør gjøre noe med. Vi har tjuvlånt Elisabeth sin startpistol en stund, og han har jo kommet seg litt, men vi har mil å gå enda. Så vi får ta tida og mange repetisjoner til hjelp, så ser vi hvilken utvikling vi får. I tillegg til handling rakk jeg å gå en tur med Peik, med dummyveska på skuldra. Vi gikk til elva ved Skjetnemarka, og der fikk han gå et felt ved vannkanten. Han hadde bra fart denne gangen også, men er en dumming når det kommer til å bruke nesa noen ganger... Går rett forbi dummyene. Jaja, trene trene. I feltet lå det også to gåsevinger, som han plukket greit. Jeg er fornøyd meg ham i dag, han er veldig interessert i vannet og særlig ting som skulle slumpe til og bli kastet dit, så at han klarte å fokusere på feltet og gå jaktfot etterpå var kjempefin trening! Vi må huske på de små positive tingene, er det ikke sånn!? Vi har også noen gratulasjoner og ta med. Emil ble SVCH (svensk viltspor champion) nettopp, gratulerer!! Lista før navnet ditt begynner å bli lang Emil :) I tillegg har Jing blitt BIS brukshund på NRKs Østfold sin utstilling, og dagen etterpå fikk hun utløst sine NVCH og SVCH! Gratulerer, lille Loppan kommer til å få en lang liste foran navnet sitt hun også etter hvert. Jeg er imponert. Som om dette ikke var nok har Gøril og Artemis gått agility i Tromsø hele forrige uke, og laget deres kvalifiserte seg til NM! Kjempeartig! Håper dere drar og representer tollerne og Trøndelag! Jeg håper jeg ikke har glemt noen på gratulasjonslista, det er jo så mange aktive hundemennesker der ute at jeg klarer nesten ikke å følge med.
26.07.09: Ohh.. de lærer så fort! (for fort?) Jeg skulle legge flere felt, og som sagt, så gjort. Jeg har lagt to felt de siste dagene for å få Peik trygg på hva det er vi driver med i feltet, og få opp motivasjonen. Jeg ble imidlertid skuffet på det andre søket, da var farta enda mindre og han nærmest GIKK rundt i feltet å lette etter dummyer. Når han først finner en dummy er det rett inn til mor i god fart, så det er ikke noe problem heldigvis. Men jeg fikk litt hodebry med å finne ut hva vi kan gjøre med farta... På det tredje søket fikk han derfor se at det ble lagt ut, og før jeg sendte han ut viste jeg han supergodbitene - kyllingrestene fra gårsdagens middag! Vi smålekte litt med posen før jeg satte ham opp foran feltet og sendte ham ut - og jeg skal si deg farta var forandret!! Han løp feltet rundt, hentet dummyer og avleverte, og så ut igjen i like stor fart - jackpot! Jeg var strålende fornøyd, og lot ham selvfølgelig jobbe litt for lenge, slik at farta dalte litt på de siste to dummyene, men jeg kan ikke annet en å være fornøyd med den fremgangen. Så til dagens overskrift... I mellom brødbaking og rydding på boden har vi trent lydighet i hagen. Jeg må jobbe motivasjon og utholdenhet - for øvelsene sitter bra, det er farta og intensiteten som mangler i blant. Så vi tok med oss gode godbiter og en vedskie - det er en av de lekene som er morsomst faktisk.. raringen! Så vi hadde det litt morsomt med innkalling og stå under marsj, før jeg tenkte å prøve innkalling med stå. Først noen ganger med innkalling, før jeg begynte å kaste leke/godbit bak ham for å få ham til å tenke stopp. Problemet kom når han etter et par kast hadde skjønt tegninga, og hadde dårlig fart mot meg og stoppet sakte og fint et stykke unna, som om han sa: "kast da! jeg vet du skal kaste snart!" Tilbake til start.. Vi jobbet med farta på innkallinga helt inn til meg til slutt, og det må vi nok fortsette med en god del. Han er en smarting, så jeg må være smartere, og belønne riktig slik at jeg får det jeg ønsker. Disse hundene våre lærer fort, både på godt og vondt, men det er gøy å trene med dem! :) I morgen er det tilbake til striskjorta og havrelefsa, da begynner jeg på jobb igjen. Da blir det plutselig hverdag for både to og firbente, noe som blir helt greit, men jeg hadde lett tatt imot et par uker til med ferie!
24.07.09: Ferieinnspurt og PRA resultat De siste ukene av ferien går unna! Jeg har gått inn i det jeg kaller feriekoma, og da blir det gjort heller lite konstruktivt... Til og med hundetreninga har det blitt lite av når vi har vært hjemme i Bindalen, for været har bestemt seg for holde seg på 25 grader og sol, og da er soling, bading og lesing aktiviteter jeg fristes av. Peik har ikke hatt lite å gjøre av den grunn, for hjemme på gården har han fritt spillerom og er med familien på tur, bader og loffer rundt og holder styr på alle feriegjester og fastboende - en hel jobb synes han! Vi har vært på hytta på Roan de siste dagene, og der har vi tilgang på båt. Vi tok med oss mat, soveposer og telt og dro ut på Farmannsøya, ei idyllisk øy helt ute i havgapet. Etter litt om å men for å fortøyd båten satte vi opp teltet og lagde kveldsmat under åpen himmel, fiskekaker på brødskiva smakte godt! Etterpå lå vi i soveposen ute og leste til sola gikk ned - livet er herlig!! Bilder fra ferien er lagt ut her. Ute på øya var det fint terreng for apporttrening, så jeg la ut et felt som Peik fikk jobbe med. Det er lenge siden vi har jobbet feltsøk, noe jeg så på ham, litt nølende og med rolig tempo gikk han ut og søkte, men opptakene og avleveringene var kjempefine! Vi ga oss når han hadde hentet fire av seks dummyer - man må gi seg på topp! Vi skal prøve å få lagt noen flere felt de neste dagene, så kommer han nok mer inn i det etter hvert. Inni mellom reising og ferie både her og der var vi innom Trondheim en tur denne uka, og da var vi så heldige å få lurt inn et besøk på Lundamo hos Elisabeth. Der har det kommet et nytt nøste i hus, lille Lynx! Hun er Emils datter, og med disse foreldrenes meritter gleder jeg meg veldig til å følge henne. Hun var en herlig liten piraya men vilje og tæl, men jammen hadde hun lært ett og annet på de to dagene hun hadde rukket å tilbringe i sitt nye hjem. En smart og vakker frøken! Vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne. For en stund siden sendte jeg inn blodprøve for å få testet Peik for PRA, og resultatet kom her om dagen. Han er bærer (carrier) av sykdommen, og vil aldri få den selv, men hvis det skulle bli aktuelt å avle på ham må han parres med en tispe som er fri for PRA. Jeg ble litt paff med èn gang over resultatet, men nå vet jeg hvordan ståa er, og det er jo egentlig helt ok. Og så må vi jo ikke glemme å gratulere Artemis og Gøril med ikke mindre enn TO napp i agility på kort tid - kjempemorro!! Nå mangler det bare ett napp så har dere opprykk til kl 2 i både hopp og agility :)
20.07.09: Velkommen! Endelig var vi også på nett!! Hjemmesiden til Peik er et faktum, om enn noe famlende og amatørmessig, og jeg må vel si at jeg er fornøyd! Tenk - jeg har laget den helt selv :) Her håper og tror jeg det blir en del aktivitet fremover, vi skal i hvert fall være med på mye forskjellig i tiden fremover. Jeg håper også at folk har lyst til å kikke innom i blant, og kanskje skrive i gjesteboka! Det er morsomt å høre fra andre, både hundefolk eller andre som skulle forville seg inn på sida vår. Akkurat nå har vi ferie, og det er en hard tid for hunder... Når dagene til eieren ikke fylles av arbeid, så fylles de gjerne av hunderelaterte aktiviteter, og det har Peik fått merke i det siste. Apporttrening, lydighet, spor, turer, bading og loffing i byen er bare noe av det vi bruker dagene på, og FOR et vær vi har hatt her i Trondheim! Det er nesten blitt sånn at jeg ikke tenker over at jeg må ha på meg klær når jeg går ut døra, for det er jo bare å ha på en shorts og bikinitopp eller singlet.. Måtte det bare vare. For en stund siden var jeg og Peik med på MH (mentalbeskrivelse) på Stavsøra. NKK hadde dommerelevkurs og de trengte mange hunder til bedømming for å kunne utdanne nye dommere til mentalbeskrivning, og da var ikke vi tunge å be! Jeg hadde allerede bestilt en slik test som skulle avholdes til høsten, men nå spørs det om vi slipper det, for vi fikk et godt bilde av hva hunden har mellom ørene på denne testen. Peik viste seg fra sin sedvanlige side, cool og avbalansert! :) Hverken skrammel, spøkelser eller kjeledresser som spretter opp fikk vippet ham av pinnen, og det er veldig godt å se. Jeg måtte fnise for meg selv da kjeledressen spratt opp, og det eneste han gjorde var å stivne i ca 5 sekunder, før han laget et lite knurr langt ned i halsen, og valgte så å gå å snuse på noe annet. Det som var mest overraskende for min del på testen (en gledelig en!) var at han viste interesse for filla og lekte villig med både meg og testleder - DET hadde jeg ikke forventet, så det var artig å se. På skuddene reagerte han som forventet - som et fyrverkeri! Han har som kjent en smule høye forventninger til skudd, noe som er helt og holdent min feil, etter at han fikk være med på jakt. Men, han er ikke redd skuddene, han bare farer rundt og leter etter ryper...fnis. Jaja, det skal jeg jobbe med for å forhåpentligvis få ned forventningene. MH var en flott måte å få mer informasjon om hunden sin på, og jeg føler at jeg hadde et riktig bilde av gutten min på forhånd, man blir da godt kjent etter hvert. Under meritter har jeg lagt til protokollen, for de som skulle være interessert. Tidligere i sommer tok vi også appellmerket. Det er litt gøy å tenke på at jeg har gjort det, jeg som før jeg fikk hunden sa at jeg ikke skulle trene lydighet, det var for mye "pirk". Jeg ser jo nå at det ikke nødvendigvis er slik, og at det kan være morsomt og inspirerende å trene lydighet, bare mennesker og hund har det gøy! Så vi er igang nå, jeg var rimelig fornøyd med Peik på appellmerket, når jeg tenker på at vi ikke har trent så mye. Poengsummen ligger her. Det vi må jobbe mer med er motivasjonen til å jobbe over tid, og konsentrasjon over tid. Så får vi se om vi starter klasse 1 i fremtiden! Først må vi få inn hopp over hinder, det har vi ikke prøvd enda. Vi skal fortsette ferien en liten stund til, og håper alle andre koser seg med sommer, om de har ferie eller ikke!
|
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
!.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)